Herre tilgi dem ikke, de vet hva de gjør, de blåser på hatet og vondskapens glør. Eller er det slik at barnevernet, først det interkommunale barnevernet i Lenvik kommune og nå barnevernet i Senja kommune, ikke vet hva de gjør?

Det er nærliggende å forholde seg til det siste.

Grunnen til avvik og lovbrudd i en så viktig etat som barnevernet kommer rett og slett av kunnskapsmangel. Vi har, eller helt riktig, gamle Lenvik kommune hadde, med sitt interkommunale barnevern, ansatte uten noe som helst kompetanse om etaten de skulle regjere over. Det er bare å bla tilbake i arkivet til Folkebladet i august 2013 så er dette fullgodt dokumentert.

Forståelse av lov og rett og hensikten med dem?

Lenge før 2013 var det turbulente tilstander i samme barnevern med massiv mediekritikk og gjennomtrekk blant de ansatte. Resultatet ble at barn og barnefamilier ble læremateriell til en kunnskapsløs barneverntjeneste, uten at det ble nevneverdige forbedringer. En barneverntjeneste som ble tiljublet av kommunens innleide advokat, og ikke minst av psykologer som foretok den rettssakkyndige utredningen, med sine godt betalte antakelser.

Norge har ratifisert Den Europeiske Menneskerettsdomstol EMD og Den Europeiske Menneskerettskommisjon EMK. Begge disse rettsinstanser trumfer norsk lov og Norge må og skal forholde seg til ovenfornevnte. Det beklagelige er at Norge nå har mellom 30 og 40 dommer i mot seg fra disse instanser.

Hva er Norge for slags land?

Troverdigheten til rettsstaten Norge er i ferd med å smuldre bort, grunnet barnevernet, politiets etterforskere og domstolenes manglende forståelse av barnevernsloven. Norge var nå blitt den verste nasjon i den siviliserte verden for brudd på menneskerettigheter.

Senja kommune har fått en dom i mot seg fra Høyesterett, og vil med stor sikkerhet få enda en dom mot seg fra samme rettsinstans om kommunen velger å spille monopol med innbyggernes penger.

Vel er ikke 5,6 millioner småpenger ut av en slunken kommunekasse, og utsikten til mer er overhengende. Det som er det verste er alle barna og familiene som har lidd under dette vanstyret. Barn som trenger hjelp får det ikke, selv om det gjentatte ganger kommer bekymringsmeldinger. Mens andre barn blir fjernet fra biologisk familie uten at en bekymringsmelding etter loven blir undersøkt.

Først nå har Høyesterett forstått at dommene fra EMD og ifølge EMK var riktig. Etter det har Høyesterett gått i dybden på dette med barnevernets plikter til at barn skal tilbakeføres til sitt biologiske opphav. Barnevernet plikter å påse at barn og foreldre/familie får tilstrekkelig med samvær for å få en skånsom tilbakeføring der tilbakeføring er mulig.

Tragedien barnevernet

I flere saker har barnevernet handlet overilet — vi kan begynne med saken som Harry Heide kjempet for å få sin datter hjem. Vi kan vise til en sak på Senja der tre barn ble tatt med et akuttvedtak uten lovpålagte forundersøkelse, så til Rossfjord-saken der to barn ble hentet i 2009 uten forundersøkelse på bekymringsmeldingen. Der barnevernet har trenert samvær i mange år, og der et av barna ikke har sett hjembygda siden 2009.

Når vi snakker om oppreisning og erstatning til foreldre for trenering av samvær, så hva med barna som er frarøvet sin biologiske identitet? Det nytter lite for barnevernet å si at barna har hatt det bra i fosterhjemmet — uansett, foreldre søsken og familien forøvrig er blitt fremmedgjort.

Det er nærliggende å tro at Senja kommune må bla opp med sekssifrede tall til alle som over flere år er urettmessig blitt frarøvet et samliv med sitt biologiske opphav. Om den søte kløe var å vise overmakt og uforstand, så er nå tiden inne for å motta den sure svie.