Adele Matheson Mestad og Anniken Barstad Waaler fra NIM, Norges institusjon for menneskerettigheter, omtaler i artikkelen Den komplekse barnevernsdebatten i Rett24 den 20. februar 2020 dommene mot den norske staten i barnevernsaker i Den europeiske menneskerettsdomstolen som om Norge skulle ha et velfungerende, hederlig og kompetent barnevern, der det riktignok er kvalitetsforskjeller og for mange ansatte med for dårlig utdanning.

Det er ikke slik barn og foreldre opplever sitt møte med barnevernet.

Flere mangler i barnevernet

Det er riktig at de mangler kompetanse og utdanning i barnevernet. De mangler mye annet også: Hederlighet, integritet, sunn fornuft og respekt for barn og familier.

Barnevernets ukultur overlever fordi de som skal gripe inn mot maktmisbruk, korrigere uærlighet og forkaste feilvurderinger, stort sett ikke gjør det. Den kritikken rammer Stortinget, kommunestyrene, regjeringen, Bufdir, Helsetilsynet, barnevernsnemndene, politiet og domstolene.

Det er i gjennomsnitt fem omsorgsovertakelser hver arbeidsdag. Det er trolig ti ganger for mange. Barnevernsnemndene burde avslå ni av ti krav fra barnevernet om omsorgsovertakelser, ikke nøyd seg med å avslå en av ti. Nyhetsmediene og mange utredninger har over tiår rapportert svik og svikt, mishandling og maktmisbruk mot barn under barnevernets omsorg.

Tilsyn avslører svindel og uakseptable forhold

Statsforvalternes tilsyn forteller om svindel, forsømmelser, bedrageri og uakseptable forhold for barn under barnevernets omsorg. Statens elleve barnehus har i et felles brev til regjeringen opplyst at barnevernet ofte skjuler vold mot barn. Ofte.

Likevel, sterk offentlig kritikk mot barnevernets behandling av barn i flere tiår skraper trolig bare i barnevernets prektige, men falske fasade. Bak fasaden er det mye verre enn offentligheten har fantasi til å forestille seg.

Glimtene av innsyn offentligheten har fått i barnevernets maktmisbruk mot barn, burde ha fått barnevernsnemndene og domstolene til å behandle barnevernet med et skjerpet kritisk blikk, ikke med en ukritisk, nærmest partisk holdning.

Toppen av et isfjell

De mange sakene fra Norge som er akseptert for behandling i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg er bare toppen av et isfjell av menneskerettsbrudd. Når den norske staten i noen tilfeller ikke er dømt for menneskerettsbrudd, innebærer ikke det noen frikjenning av resten av beslutningskjeden i de sakene. Det meste av den beslutningskjeden har domstolen ikke vurdert, og heller ikke hatt faktagrunnlag for å vurdere.

Det er positivt at Høyesterett har behandlet flere barnevernssaker i åpenhet, etter de mange nederlagene for norsk rettspraksis i Menneskerettsdomstolen. Men hovedbildet av domstolenes, regjeringens og stortingsflertallets reaksjon på barnevernsdommene mot staten, er et pinlig forsvar for å fortsette å bryte barns rettigheter.

Oppgjør, ikke hvitvasking

Det trengs et bredt opprør mot statens og kommunenes behandling av barn, ikke hvitvasking, bortforklaring og bagatellisering. Den eneste norske menneskerettsjuristen på barrikaden for barn og barns rettssikkerhet er Gro Hillestad Thune.

Det er synd og skam at ikke alle menneskerettsjurister står sammen med Thune, fremst på barrikaden for barn og barns rettssikkerhet.