Når gode holdninger og god ledelse mangler, kan ingen mastergrad i verden få dårlige mennesker til å bli gode.

Men dårlige organisasjonskulturer og dårlig ledelse, som det dessverre er mye av i beslutningskjeden i barnevernssaker, får gode mennesker til å ta dårlige beslutninger.

Først når kultur, grunnverdier, holdninger og lederkvalitet er endret og det er klima for å drøfte åpent og ærlig hvordan barnevernet faktisk behandler barn og familier, kan barnevernet begynne å bli det de i dag stort sett bare later som om de er.

Har støttet barnevernet og ikke barna

Statens maktelite har dessverre ikke lyttet til kritikken mot barnevernet, barnevernsnemndene og domstolene fra barn og familier. Kritikken fra fagfolk i og utenfor barnevernet er også avvist fra talspersoner for barnevernet.

I flere tiår har statsråder, barneombud, barnevernsnemnder, påtalemyndighet og mange dommere som skulle ha forsvart barn og barns rettigheter, vært mer opptatt av å støtte barnevernet og de offentlige beslutningstakerne i barnevernssaker.

Mastergrader en PR-strategi

Forslaget om flere mastergrader er bare en liten del av barnevernets kommunikasjonsstrategi. Barnevernet bruker store ressurser på å imøtegå, avspore, bortforklare og bagatellisere kritikk.

I hundre år har staten og kommunene klart å få mediene, velgerne, de folkevalgte og de som skulle ha ført kontroll med at barnevernet følger lovene til å unnskylde, bortforklare, overse og glemme menneskerettsbruddene mot norske barn. Men nå brister snart den falske fasaden.

Kun et spørsmål om tid

Etter at Europarådet og Den europeiske menneskerettsdomstolen har blitt oppmerksom på hvor mange og hvor alvorlige menneskerettsbrudd norske domstoler utsetter barn og barnefamilier for, har kritikken mot barnevernet kommet til et vendepunkt. Nå er det bare et spørsmål om tid før barnevernets falske fasade faller.

Omstillingen av statens og kommunenes beslutningsprosesser i barnevernssaker må starte med det viktigste: Statens og kommunenes mange grove menneskerettsbrudd mot barn og familier.

Det må starte med en erkjennelse

Det trengs bred erkjennelse, forståelse og tilståelse fra barnevernets egne rekker om at det de har gjort og gjør mot barn er galt, og må endres fundamentalt. Så må menneskerettsbruddene mot barn stanse. Da handler det verken om penger, årsverk eller mastergrader. Det handler om moralsk mot til å varsle om at nesten alt barnevernet gjør og har gjort mot barn er galt.

Deretter kan vi diskutere lovgivning, organisering, ledelse og kompetanse som kan verne alle barn mot overgrep, vold og omsorgssvikt, ikke bare fra foreldre eller andre omsorgspersoner, men også fra staten og kommunene. For et slik vern har ikke norske barn i dag. Det høres kanskje utrolig ut. Men et barnevern som i praksis verner alle norske barn mot overgrep, vold og omsorgssvikt har vi dessverre aldri hatt. Hvor mye lenger skal vi vente?

De delene av barnevernet som ikke vil eller ikke kan være med på den kommende omstillingen, har det norske samfunnet virkelig ikke bruk for. Men jeg håper og tror at store deler av barnevernet ønsker å være med på den kommende omstillingen. De vil få en spennende reise med bratte lærekurver, store utfordringer og bred anerkjennelse.