Det har lenge vært klart at politiet opptrer fullstendig ukritisk til barnevernet. Med jevne mellomrom propaganderer de for total kontroll, f.eks innelåsing, av barn og unge som ikke er henrykte når barnevernet med makt har isolert dem fra deres foreldre, men flykter vekk fra “tilknytningen” til barnevernets “omsorgsfigurer”.
Ikke sjelden flykter barna tilbake til foreldrene, og det betrakter politiet (akkurat som barnevernet) som spesielt ille; det straffes ved at politiet bistår barnevernet med omgående å rykke barna bort fra foreldrene igjen. Barn må ikke vise at de lengter til sine foreldre, da praktiseres barnevernsideologi: barna ansees å være unormale og ødelagt, og det forklares som foreldrenes skyld.
Politifolk har naturligvis gjennomgått opplæring i barnevern, og deler barnevernets fordømmende og moraliserende holdninger. Uten et slikt forkvaklet syn ville det vel vært utenkelig å låne seg til den type aksjoner mot fortvilete barn som politiet gjør hver eneste uke.
Narkotika i barnevernet
Det er blant barn og unge som mot sin vilje fratas sine foreldre og sin frihet av barnevernet, at rusbruk er særlig hyppig. De blir svært ofte introdusert til rusmidler ved barnevernets “omsorgs”steder: fosterhjem og institusjoner. Folk som er imot narkotikabruk bør derfor minst av alt sende noen i barnevernets grep.
Når det gjelder foreldre, resonnerer politiet som om all narkotikabruk er uhyre farlig og et alvorlig symptom på uansvarlighet og uskikkethet til å ha sine barn hos seg. Slike foreldre sanksjonerer han strengt mot.
Når det gjelder barnevernets “hjem”, er holdningen en helt annen. At narkotika florerer der og blant dem som tvinges til å bo der, sees visst som en bagatell som på ingen måte reflekterer at barnevernet og det institusjonspersonale og de fosterpersoner de bruker, er uskikket til å ha barn i sin nærhet.
Vil man enda en gang komme seg unna ved å skylde på foreldrene for det som kommer ut av årevis under barnevernet… unnskyld: barne”vernet”? Er foreldrene ikke skikket til å ha omsorg for barn? Men i all verden, selv hvis man ser helt bort fra narkotika, har jo barnevernet og deres nettverk vist, helt fra vergerådets dager, at ihvertfall de er totalt ute av stand til å gi barn og unge det de trenger. Aller minst har disse “profesjonelle” noen hjelp å gi, hvis det skulle være slik at barn som de tar, virkelig trenger det.
Politiet bør gjennomskue barnevernet
Et av de få mysterier jeg fremdeles opplever angående barnevernet, er derfor hvorfor andre etater, politikere og godtfolk stadig mener at dette systemet med tittelen barnevern verner barn, og hvorfor de blir krakilske overfor alle som eksponerer barnevernets virkelige forehavender og resultater, samt den manglende logikk i barnevernspolitikken, men aldri slutter å ha full tillit til barnevernets forsikringer.
Ikke minst skulle man vente at politiet hadde sett mere enn nok av virkeligheten til å gjennomskue ideologi og propaganda uten hold i.