Leserinnlegg: Øk skattefradraget og styrk frivilligheten

Fundraising Frivillighet

Skattefradrag til bedrifter må økes til minst 100.000 kr i året for å stimulere til giverglede i næringslivet. Fundraising Norge og Frivillighet Norge kommer med en klar oppfordring til Stortinget og regjeringen om å styrke samarbeidet mellom privat næringsliv og frivillig og ideell sektor.

Av: Siri Nodland, Generalsekretær Fundraising Norge og Stian Slotterøy Johnsen, Generalsekretær Frivillighet Norge.

Skattefradrag til bedrifter må økes til minst 100.000 kr i året for å stimulere til giverglede i næringslivet. Fundraising Norge og Frivillighet Norge kommer med en klar oppfordring til Stortinget og regjeringen om å styrke samarbeidet mellom privat næringsliv og frivillig og ideell sektor.

Skattefradragsordningen er et viktig insentiv for at befolkningen og næringslivet skal støtte frivillige og ideelle organisasjoner. Gaver er en viktig inntektskilde for frivillig sektor. I verktøykassen for en styrket frivillig sektor er skattefradragsordningen og momskompensasjonsordningen med på å gi økonomisk trygghet og forutsigbarhet. Inntektene fra husholdningene og næringslivet utgjør mer enn halvparten av finansieringen til frivillig og ideell sektor (SSB, 2018), og skattefradragsordningen har stor prinsipiell og økonomisk betydning. Ordningen er ikke en tilskuddsordning, men en insentivordning for å stimulere til å gi. Gjennom ordningen anerkjennes betydningen av arbeidet sektoren utfører for sivilsamfunnet. 

Lokalt har næringslivet og frivillig sektor en helt unik evne til å vite hvor skoen trykker sammen. Bedrifter vil ofte gi noe tilbake til lokalsamfunnet de er en del av. Selv om hjørnesteinsbedriften ønsker å bidra lokalt er det dessverre kun de nasjonale organisasjonene som kan bli godkjente for skattefradrag. Lokallag i en nasjonal organisasjon kan motta gaver som gir rett til skattefradrag, men lokale organisasjoner uten nasjonal tilknytning kan ikke bli godkjent. Dette mener vi viser hvordan ordningen bommer på sitt viktigste oppdrag, å utløse mer midler til positiv påvirkning. 

LES OGSÅ:  Business: Stendi vil legge rapport i skuffen

Bidrag fra bedriftene skaper svært positive ringvirkninger, slik som ekstra arbeidsplasser, lokal tilhørighet og identitet som får folk til å trives og økt attraktivitet for lokalsamfunnet som øker befolkningen. Bidragene fører til at koret får flere medlemmer, at fotballaget får bedre tribune på idrettsanlegget, at det lokale Røde Kors laget har råd til nødvendig utstyr til beredskap, og at de aller dårligst stilte blant oss skal få mat på bordet og tak over hodet for en natt.

Det at lokale bedrifter får anledning til å trekke disse bidragene av på skatten, og hvor høyt grensen for dette beløpet er, er viktige avveininger når styret eller ledelse velger å gjøre slike satsinger. Særlig de små og mellomstore bedriftene vil finregne på hva dette koster dem. De vil i svært stor grad tilpasse seg den til enhver tid gjeldende fradragsgrensen. Hjørnesteinsbedriftene er av stor betydning i hele Norge. Det er akkurat de Vedum og Støre heier på, og ønsker skal lykkes.

LES OGSÅ:  Video: Barnevernet i Norge er ute av kontroll

Hvorfor skal en bedrift gi 50.000 når fradraget er på bare 25.000?

Siden Bondevik-regjeringen innførte ordningen i 2000 har beløpsgrensen økt fra 900 kroner i året til 50 000 kroner i 2021. Så ble grensen halvert til 25 000 kroner, brått og uten dialog med sektoren selv. 

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgjorde gaver som er fradragsberettiget i overkant av fire milliarder kroner i 2022. En ny rapport fra Frivillighet Norge viser at gaver utgjør i overkant av 17 prosent av de totale inntektene til organisasjonene som deltar i skattefradragsordningen. Dette er kun rene gaver eller donasjoner, annen støtte fra befolkningen kommer i tillegg, eksempelvis medlemskontingenter. Rapporten konkluderer med at fire av ti norske organisasjoner har som mål å øke andelen gaver som en del av inntektsgrunnlaget. 26 prosent oppgir at deres organisasjon prioriterer gaver fra næringslivet høyest. 

Gaver fra næringslivet er i snitt mer enn ni ganger høyere enn gaver fra privatpersoner i 2022, og åtte ganger mer enn gave fra privatpersoner i 2023 (Skatteetaten, 2022 og 2023). Dette skyldes at bedrifter ofte har større økonomiske muskler, og dermed muligheten til å gi mer og større beløp enn privatpersoner. Det registreres en nedgang på 18% i gaver fra næringslivet fra 2022 til 2023, viser oppdaterte tall fra Fundraising Norge. 

LES OGSÅ:  Barnevernet dreper: Mathilde Hellum fra Instukids døde av overdose

En av regjeringens begrunnelser for hvorfor grensen for skattefradrag er senket fra
50 000 til 25 000 kroner, er at «fradrag for gaver over dette, vil først og fremst være et gode for de med høye inntekter». Selv om dette fremstår ideologisk motivert, er det krevende å forstå hvordan det samme argumentet skal gjøre seg gjeldende for hjørnesteinsbedriften som ønsker å gi noe mer tilbake til lokalsamfunnet sitt. 

Fundraising Norge og Frivillighet Norge mener at vi må få på plass to ulike beløpsgrenser for skattefradrag for gaver, en for privatpersoner og en for bedrifter. For at bidragene fra bedriftene skal speile engasjementet, økonomien og givergleden – må denne grensen settes betraktelig høyere. 

Vi utfordrer Vedum, Støre og Bergstø til å legge til rette for at:

  • Frivillig og ideell sektor får frie midler som sikrer drift.
  • Skattefradragsordningen styrkes for å gi mer til sivilsamfunnet. 
  • Det innføres en egen skattefradrags-sats på minst 100.000 kr for gaver gitt til frivillige og ideelle organisasjoner fra bedrifter og næringsdrivende

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen publiserer artikler der to eller flere skribenter har bidratt.

Anbefalt for deg