Hvordan kan det ha seg at Norges konge og dronning, de fremste symbolene på verdighet og moral i landet, ikke har løftet en finger for å adressere den eskalerende krisen i barnevernet?

Under deres tid som monarker har barnevernet blitt synonymt med systematiske overgrep, brutte familier og internasjonal skam. Tausheten fra Kongehuset er ikke bare skuffende – den er direkte skadelig.

En skandale ingen kan ignorere

Barnevernet er i krise. Dette er et system som har blitt anklaget for å bryte menneskerettighetene, rive familier fra hverandre uten tilstrekkelig grunnlag og ignorere barnas beste i jakten på administrative løsninger.

Internasjonalt har Norge fått kraftig kritikk, og sakene mot landet i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fortsetter å øke. Likevel har Kongen og Dronningen valgt å forholde seg tause. Hvordan er dette mulig?

Bevisst taushet for å beskytte fasaden?

Norge er kjent for sitt rykte som en humanitær stormakt – et land som tar menneskerettigheter på alvor og stiller opp for de svakeste. Men dette glansbildet er nettopp det – et bilde. Bak fasaden ligger et maktapparat som ikke tåler kritikk, og Kongehuset ser ut til å spille en avgjørende rolle i å opprettholde denne illusjonen.

Er tausheten deres et forsøk på å beskytte Norges internasjonale omdømme, selv om det betyr at sårbare barn lider?

Kongen og dronningen likegyldige?

Det norske folk ser opp til Kongehuset som representanter for det som er rett og rettferdig. Når de velger å ignorere en så alvorlig nasjonal krise, hva sier det om deres rolle som nasjonens moralske fyrtårn?

Kongen har tidligere uttalt at han «tjener folket», men hvor er denne tjenesten nå? Barn lider, familier knuses, og systemet kollapser – likevel forblir Kongehuset tause.

Er kongehuset medskyldige?

Taushet er ikke nøytralitet. I en situasjon som denne, hvor barnas fremtid står på spill, er taushet en form for medvirkning.

Ved å forbli passive, signaliserer Kongehuset at de enten ikke bryr seg, eller at de er mer opptatt av å beskytte sin egen posisjon enn å ta ansvar. Dette er ikke bare svik mot barna – det er et svik mot hele Norges befolkning.

En oppfordring til handling

Det er på tide at Kongen og Dronningen tar stilling. Det norske folk trenger ledere som våger å stille spørsmål ved urett, ikke symboler som bare sitter stille mens systemet kollapser rundt dem. Hvis de ikke handler nå, risikerer de å miste den tilliten og respekten som har holdt monarkiet relevant i moderne tid.

Kongehuset har makten til å kaste lys over denne mørke krisen. Spørsmålet er bare: Vil de bruke den, eller vil de fortsette å gjemme seg bak en fasade som stadig slår sprekker?