Selv om regjeringen i statsbudsjettet for 2025 foreslår å øke de frie inntektene til kommuner og fylkeskommuner med 6,8 milliarder kroner neste år er dette langt fra nok, i følge dem selv. Mange kommuner vil, ifølge KS ikke klare å finansiere tjenestene de har ansvaret for. Hva skjer da med det som ikke er lovpålagt?
Alle de mer enn 100 000 frivillige organisasjonene i Norge holder til i en kommune. Her skaper de aktiviteter, møteplasser og en rekke viktige tilbud til innbyggerne. Alt fra kulturopplevelser til leksehjelp, språkopplæring for flyktninger, likepersonarbeid og nettverk etter soning er basert på frivillighet. Politikere vet å skryte av dette både i valgkamper og festtaler. De nyter samtidig godt av de frivilliges innsats: Ikke bare skaper frivilligheten trivsel, tilhørighet og tillit – organisasjonene bidrar også til å forebygge og utsette behov for kommunale tjenester på mange områder.
Frivillighet Norge er i daglig kontakt med store og små kommuner som ønsker råd om frivillighetspolitikk og samarbeid med frivilligheten. Kommunene har nemlig en viktig rolle som tilretteleggere for frivilligheten. Mange kommuner har ulike former for tilskudd, billige eller gratis lokaler og kanskje en kontaktperson for frivilligheten i kommunen. Dette er avgjørende for mange frivillige organisasjoner. Det bidrar til at de kan jobbe for sine formål, og ikke minst bidrar det til samarbeid med kommunen for å løse samfunnsoppgaver, som å sørge for fritidsaktiviteter til barn og unge, integreringsoppgaver, og å motvirke ensomhet.
I møte med de kommuneansatte hører vi stadig oftere variasjoner av det samme budskapet: “Det som ikke er lovpålagt blir ikke prioritert”. Nå frykter vi at mange kommuner vil kutte i tilrettelegging for frivilligheten. Slike kutt vil imidlertid bare gjøre situasjonen verre for både kommuneøkonomien og innbyggerne på sikt. For det første er det lite å spare, for de fleste kommuner bruke en liten andel av midlene sine på frivilligheten.
For det andre er frivilligheten et viktig sikkerhetsnett. Hvis færre får støtte eller hjelp hos en frivillig organisasjon vil flere trenge hjelp fra kommunen, og da gjerne i form av lovpålagte tjenester som kommunen har plikt til å levere. Da kommer kuttene gjerne tilbake på budsjettet i form av økte utgifter. Å kutte i frivilligheten kan fort bli å spare seg til fant.
Min oppfordring til kommunepolitikerne er derfor – ikke kutt, men investér i frivilligheten og vær en god tilrettelegger. Det koster ikke mye, og jeg lover at avkastingen vil være stor på sikt, i form av både økt livskvalitet for innbyggerne og reduserte utgifter for kommunen.