Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Bufdir om at hele verden skulle innskrives i manntallet i barnevernet.

Norsk barnevern har etablert lokalkontorer i mange land, og samarbeider med mange nasjoner om hvordan barnevern skal drives, til “barnets beste”. Rapport fra lokalkontoret i Betlehem:

Lille julaften år 1 f.Kr.

Vårt lokalkontor i Bethlehem har fått en bekymringsmelding. Vi må rykke ut. Et ungt par er på vidvanke. Mannen er en snekker nordfra, og han har med seg en meget ung kjæreste, som han ennå ikke fullt ut har etablert ekteskap med. Kjæresten er likevel høygravid.

Mannen kommer visstnok fra disse trakter, og paret sies å være på vei til den obligatoriske folketellings-registreringen her i Betlehem, som jo må gjøres på hjemstedet til mannens familie. Men de må ha somlet, for vi kan ikke finne dem innlosjert på noen av hotellene i byen. Det må derfor letes etter dem, slik at det kommende barnet kan registreres og vi kan sørge for at det får riktig omsorg, blikkontakt og stimulering. Det er tvilsomt om det kan få det hvis det skal vokse opp hos en så ung og umoden mor.

Andre juledag år 1 e.Kr.

Paret er oppdaget, under forhold som ikke er tilfredsstillende. Barnet er født, en gutt, og det ser ikke ut til å ha vært noen jordmor til stede som kunne sørge for hygiene og riktige instrukser til moren under fødselen.

Mor, far og barn holder til i bare ett lite rom, som også brukes som stall og fjøs for vertshuseierens dyr. Barnet er plassert i en såkalt “krybbe”, det er en høykasse som dyrene vanligvis spiser høy fra. Barnet ligger ikke på noen skikkelig madrass, men kun på en slags sammenrasket matte av høy. Barnet har ingen sparkedrakt eller lue, og ligger bare tullet inn i et teppe. Paret har ingen badebalje eller tilførsel av rent vann. Forholdene må betegnes som uhygieniske og oppholdsstedet svært provisorisk.

De har ingen forklaring på hvorfor de kom så forsinket til Betlehem at de ikke fikk hotellrom. De hevder at de har fast bolig nordpå i Galilea, i en middels stor by som heter Nasaret, men de har ikke noe bevis for at de er bofaste der. De må derfor etter barnevernets klassifikasjon regnes som “omstreifende uten fast bopel”, og barnet får derfor ingen ro til å knytte seg til omsorgsfigurene.

Paret har medgitt at noen gjetere har vært på besøk etter fødselen. Disse har vært nær barnet uten å vaske seg, og uten at man har undersøkt om de hadde lopper eller annet utøy på kropp eller klær som kunne overføres til barnet. Ingen av dem hadde barnefaglig kompetanse, som jo er det barnet trenger nå.

Det har også vært besøk i denne stallen av noen reisende fra andre land. De har øyensynlig fraktet verdisaker med seg, og overlatt disse til snekkeren. Alle er derfor mistenkt for å være medlemmer av en liga av smuglere. Dette gjorde at vi fra barnevernet ikke kunne gripe inn direkte, da det kunne utsatt oss selv og barnet for fare.

Vi melder derfor nå våre mistanker til myndighetene, og får godkjenning til å ta med oss politi når vi drar tilbake for å ta barnet under omsorg. Barnet må snarest mulig på barnehjem, og en rapport utarbeides for tidlig bortadoptering.

Det må også oppnevnes psykiatrisk sakkyndige for å bedømme især faren. Denne snekkeren skal ha uttalt at familien hverken har tiltro til kong Herodes eller keiseren i Roma, og han tror at deres sønn først skal gå i snekkerlære, men, når han blir voksen, skal han bli konge her! Da faren regner seg av legendariske kong Davids ætt, mener han og moren at sønnen kommer til å bli den nye kong David som er forutsagt å skulle komme. Både han og moren tror barnet er guddommelig. Vi antar faren har en dyptgående psykisk lidelse og må tas under behandling. Barnefaglig personale må også i årene fremover observere sønnen nøye, for å konstatere hvorvidt han har arvet farens lidelse.

En uke senere

Vi dro til stallen med eskorte dagen etter, men dessverre kom vi for sent til å kunne redde barnet der og da. Folk på stedet fortalte at faren hadde begynt å hallusinere. Han, en enkel snekker, tror kong Herodes er opptatt av ham og hans sønn, og vil ta livet av sønnen fordi historien om at sønnen vil bli konge er lekket ut.

Men snekkeren og moren har dessverre unndratt barnet vår omsorg og tatt med seg gutten og dratt sin vei i full fart.

Vi har i dag fått melding om at de antas å være dratt til et naboland. Vi må derfor umiddelbart sette i gang prosedyren med å påberope oss Haag-konvensjonen om internasjonal barnebortføring, for å få familien oppsporet og sønnen utlevert til oss.

Slik kan vårt gode arbeid i Betlehem fullføres, og området bli et velferdssamfunn.

God jul.