Det reises et brennende og kritisk spørsmål ved selve grunnmuren i det norske rettssikkerhetsapparatet: Hvordan kan innbyggerne ha tillit til et system som skal beskytte barn, når de ulike maktorganene i praksis kontrollerer og bekrefter hverandre?

​Når en sak først ruller i gang, opplever mange at barnevernet, politiet og domstolene fungerer som tannhjul i det samme maskineriet.

Barnevern, barnevernsnemnd og dommere i samspill

Vedtak og vurderinger bygger videre på hverandre, og prosessen oppleves som en ensrettet gate – fullstendig blottet for en reell, uavhengig kontroll.

Midlertidige dommere og skjulte bindinger. ​Det kanskje mest alvorlige usikkerhetsmomentet oppstår i selve rettssalen. I skjebnesvangre saker som omhandler barn og familier, er det ikke alltid en fast, uavhengig dommer som administrerer saken.

Ofte hentes det inn midlertidige dommere direkte fra det private advokatmiljøet – et miljø som samtidig kan ha tette forretningsmessige bånd til offentlige aktører og statlige etater.

​Vanlige rettsprinsipper følges ikke i Norge

Dette reiser umiddelbart store spørsmål rundt habilitet og kontroll.

• ​Oppfatningen av partiskhet: Loven er krystallklar på at det ikke kreves bevis for faktisk partiskhet; det er tilstrekkelig at det foreligger forhold som er egnet til å svekke tilliten til dommerens upartiskhet.
• ​Muren av hemmelighold: For vanlige folk er det tilnærmet umulig å få innsyn i hvilke oppdrag disse advokatfirmaene har hatt for staten, eller om eventuelle koblinger i det hele tatt har blitt vurdert før rettssaken starter.
• ​En urimelig bør: Det kan ikke være riktig at desperate foreldre, som står i sitt livs krise, selv må opptre som privatdetektiver for å grave frem informasjon om dommerens eventuelle interessekonflikter.

​Dette handler ikke om enkeltaktører som gjør en dårlig jobb, men om en fundamental systemsvikt.

Systemproblem – ikke et personproblem

Vi ser en lukket sirkel der barnevernet fatter vedtakene, politiet håndhever dem, og domstolene stempler og godkjenner – uten at det eksisterer reell åpenhet rundt mulige økonomiske eller profesjonelle bindinger.

​Kjernen i saken: Rettssikkerhet kan ikke bare være fine ord på et papir. Hvis vi ikke lenger kan være absolutt trygge på at domstolene er fullstendig uavhengige, faller hele fundamentet for rettsstaten bort.

​For at systemet skal fortjene befolkningens tillit, kreves det umiddelbar åpenhet, strengere uavhengig kontroll og reell ansvarlighet.

Akkurat nå er det altfor mange ubesvarte spørsmål som henger i luften.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.

Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.