Inhabilitet i politi og barnevern et problem i Haugesund

politi

Hvordan sikrer Haugesund politistasjon kvalitet og rettssikkerhet i saker med barn, barnevern og familiekonflikter?

Saker som involverer barn, barnevern og familiekonflikter er blant de mest inngripende myndighetene behandler. Konsekvensene kan være omsorgsovertakelser, samværsbegrensninger, besøksforbud, politiaksjoner og langvarige rettsprosesser. Nettopp derfor er kravene til kvalitet, habilitet, objektivitet og rettssikkerhet særlig strenge.

Når spørsmålene blir flere enn svarene

Spørsmålet er ikke om politiet kan gjøre feil. Spørsmålet er hvilke mekanismer som finnes for å oppdage, korrigere og forebygge feil når konsekvensene kan bli livsforandrende for barn og familier.

Haugesund politistasjon er en del av Sør-Vest politidistrikt og inngår i Geografisk driftsenhet (GDE) Haugesund og Karmøy.

Et stort ansvar

Enheten dekker blant annet Haugesund, Karmøy, Tysvær, Sveio, Bokn og Utsira, og håndterer et bredt spekter av oppgaver:

  • Straffesaker
  • Familievoldssaker
  • Bekymringsmeldinger om barn
  • Samarbeid med barneverntjenesten
  • Besøksforbud og tvangsmidler
  • Forebyggende arbeid mot barn og unge

I slike saker er politiet ikke bare etterforskere. De er også en sentral rettssikkerhetsgaranti for alle involverte.

Høy utskifting – hvilken betydning har det?

Gjennom de siste årene har det vært gjentatte utlysninger av lederstillinger, vaktsjefstillinger, etterforskningsstillinger og spesialistfunksjoner ved Haugesund-enheten.

Dette beviser ikke i seg selv høy turnover. Men det reiser spørsmål som fortjener svar:

  • Hvor mange ansatte har sluttet de siste fem årene?
  • Hvor mange erfarne etterforskere er erstattet av nyutdannede?
  • Hvor mange lederstillinger har stått ubesatt?
  • Hvordan påvirker dette kvaliteten på etterforskningen?
LES OGSÅ:  Ingjerd Thune: Leder for dommerne i Norge fikk to dommer i EMD

I saker som omhandler barn og familier kan erfaring være avgjørende.

Kvaliteten på avhør, bevisvurderinger, tvangsmiddelbruk og vurderingen av motstridende opplysninger kan få direkte betydning for barns livssituasjon og foreldres rettigheter.

Når politiet selv erklærer seg inhabile

Et av rettsstatens viktigste prinsipper er at saker skal behandles av personer og organer som er uavhengige og upartiske. Likevel har flere saker med tilknytning til Haugesund barnevernstjeneste reist spørsmål om habilitet.

I enkelte saker har politiet selv kommet til at habilitetsutfordringer foreligger, og saker har blitt flyttet bort fra ordinær behandling ved Haugesund politistasjon.

Det viser at habilitetsreglene fungerer. Men det reiser samtidig et annet og mer grunnleggende spørsmål: Hvorfor må foreldre og andre berørte selv avdekke og fremme habilitetsinnsigelser før slike forhold blir vurdert?

Habilitet skal ikke være noe borgere må kjempe for. Det skal være en innebygget rettssikkerhetsgaranti.

Når habilitet først vurderes etter omfattende innsynsbegjæringer, klager og juridiske innsigelser, er det legitimt å spørre om rutinene fungerer slik de er ment.

Offentlig debatt, anmeldelser og politiets rolle

Debatten om rettssikkerhet i saker som involverer Haugesund barnevernstjeneste foregår ikke lenger bare i rettssaler, nemnder og forvaltningsorganer. Den foregår også i offentligheten.

Gjennom de siste årene har medieoppslag, anmeldelser, rettssaker og interessegrupper rettet betydelig oppmerksomhet mot samspillet mellom barnevernet og politiet.

Kritikken har omfattet spørsmål om:

  • Mangelfull etterforskning
  • Habilitetsutfordringer
  • Håndtering av bekymringsmeldinger
  • Kontradiksjon
  • Likebehandling
  • Barns og foreldres rettssikkerhet
LES OGSÅ:  Barnevernet kan ikke gjemme seg bak rapporter lengre

Det avgjørende spørsmålet er ikke nødvendigvis om alle påstandene er riktige. Det avgjørende spørsmålet er hvordan politiet møter slik kritikk.

Hva skjer nå politiet ikke lengre har tillit?

Hva skjer når borgere mister tilliten til at anmeldelser behandles objektivt? I en rettsstat er tillit avgjørende. Ikke blind tillit. Men tillit basert på åpenhet, kontroll og etterprøvbarhet.

Når flere saker over tid har ført til anmeldelser mot barnevernet, habilitetsvurderinger, offentlig debatt og spørsmål om politiets rolle, oppstår et naturlig spørsmål:

Hva har Haugesund politistasjon gjort for å evaluere egen håndtering av disse sakene?

  • Har det blitt gjennomført interne gjennomganger?
  • Har rutinene for habilitet blitt evaluert?
  • Har man vurdert om enkelte saker burde vært overført tidligere?
  • Har man undersøkt om det finnes gjentakende mønstre i sakene som har utløst kritikk?

I enhver virksomhet som utøver betydelig makt overfor innbyggerne, er evnen til selvkritikk og læring avgjørende for tilliten.

Rettssikkerhet handler om prosessen

Rettssikkerhet handler ikke bare om utfallet av en sak. Den handler om hvordan saken behandles.

  • Ble alle relevante bevis innhentet?
  • Ble motstridende opplysninger kontrollert?
  • Ble vitner avhørt?
  • Ble habilitet vurdert tidlig?
  • Fikk partene reell kontradiksjon?
  • Ble barns uttalelser dokumentert korrekt?

Når slike spørsmål blir stående ubesvart, oppstår det naturlig tvil.

Offentlighet som kontrollmekanisme

Den beste beskyttelsen mot maktmisbruk er ikke nødvendigvis flere regler. Det er åpenhet.

LES OGSÅ:  Bekymringer – Organisert angiveri for barnevernet

Derfor bør offentligheten få svar på spørsmål som:

  • Hvor mange ansatte har sluttet ved Haugesund politistasjon siden 2021?
  • Hvor mange lederstillinger har stått ubesatt?
  • Hvor mange saker er flyttet på grunn av habilitet?
  • Hvor mange klager er sendt til Spesialenheten?
  • Hvor mange saker har blitt kritisert av domstolene?
  • Hvor mange saker henlegges etter lang behandlingstid?
  • Hvordan kvalitetssikres saker som involverer barn og barnevern?

Dette er ikke spørsmål som svekker politiet. Det er spørsmål som skal sikre at tilliten til politiet er fortjent. For rettsstaten bygger ikke på at borgere skal stole blindt på myndighetene.

Den bygger på at myndighetene tåler innsyn, kontroll og kritiske spørsmål – særlig når de utøver makt overfor barn og familier.

Og dersom borgere gang på gang må kjempe for innsyn, habilitetsvurderinger, kontradiksjon og grunnleggende saksbehandlingsgarantier, er spørsmålet ikke lenger bare hva som skjedde i den enkelte sak.

Da er spørsmålet om systemene fungerer slik rettsstaten forutsetter at de skal.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.

Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.

hege bjordal

Om skribenten: Hege Bjordal

Hege Charlotte Urrang Bjordal er mor, pedagogisk leder i barnehage og barnevernskritiker.

Anbefalt for deg