Kvinner som har vært i kontakt med barnevernet er overrepresentert i fengslene, og det er på høy tid å stille spørsmålet: Hvorfor?

Er det et sammenheng mellom et system som har vært ment å beskytte, men som i stedet har forverret situasjonen for mange, og deres videre kriminalitet? Svaret ligger i et system som ikke bare svikter de mest sårbare, men som også aktivt bidrar til å bryte ned dem som allerede har hatt det vanskeligst.

Barnevernet ødelegger familier

En betydelig andel kvinner i fengsel har hatt kontakt med barnevernet i barndommen, og dette er ikke tilfeldig. Barnevernet har i mange tilfeller vært involvert i å fjerne barna deres, og i stedet for å tilby støtte og hjelp til disse kvinnene, har de fått mer belastning. Ved å rive familien fra hverandre og pålegge moren en følelse av utilstrekkelighet, mislykkes systemet i å gi den nødvendige hjelpen.

For mange av disse kvinnene betyr barnevernet ikke beskyttelse, men en ytterligere nedbrytning. Det å miste barna sine, spesielt når det skjer gjennom en feilaktig eller urettferdig prosess, etterlater et dypt psykologisk traume. Dette kan føre til en ond sirkel, der kvinner i desperasjon tar valg som fører til kriminalitet og lovbrudd. I tillegg, uten tilstrekkelig støtte, blir de ofte ignorert i sine desperate behov for hjelp.

Fengsel blir en naturlig konsekvens

Fengsel blir dermed en naturlig konsekvens av et system som mangler evnen til å rehabilitere eller støtte disse kvinnene. I stedet for å hjelpe dem med å bygge et nytt liv, står de alene i et system som straffer dem for sine feil uten å forstå, eller erkjenne, de underliggende årsakene til deres handlinger.

Det er på høy tid at vi som samfunn ser på barnevernets rolle i dette. Å fjerne barn fra en allerede utsatt mor kan ikke være svaret på problemet. Vi må begynne å forstå at kvinnene som er fanget i et system som svikter, trenger støtte, hjelp og kjærlighet, ikke ytterligere straff.

Det er på høy tid å endre et system som har vært med på å skape en generasjon av kvinner som er fanget i en ond sirkel av traumatisering og straff, i stedet for å gi dem muligheten til å bryte ut og skape et bedre liv for seg selv og sine barn.