Vårt advokatkontor blir stadig oppsøkt av barn som ble plassert av barnevernstjenesten i Drammen. Fellesnevneren for disse er at de ønsker å saksøke kommunen for oppfølging de har hatt etter at kommunen overtok omsorgen.

Det er ingen tvil om at Drammen kommune er i en veldig krevende økonomisk situasjon sier kommunedirektøren Trude Andersen. De siste ukene har mediebildet i Drammen vært preget av den krevende økonomiske situasjonen i Drammen.

Advokatfirmaet Duesund AS har kontor på Bragernes torg hvor det nå er et generasjonsskifte. Advokat Svein Duesund med over 40 års erfaring skal snart gi seg.

Svein Duesund har gjennom sitt yrkesliv som advokat fått en rekke medhold i Nemnda som er første instans for behandling av barnevernssaker. Gjennomgående på kontoret her er at i de sakene hvor Svein ikke fikk medhold, blir kontoret i dag oppsøkt av «barna» som nå er fylt over 18 år.

Mange av disse er barn som ble plassert av barneverntjenesten i Drammen kommune. Dette er unge mennesker som i dag er uføretrygda, med lite eller ingen nettverk. Bortsett fra noen sporadiske venner.

Fellesnevneren for disse er at de ønsker å saksøke Drammen kommune for oppfølging de har hatt etter at kommunen overtok omsorgen. En annen fellesnevner et at de ikke har økonomiske forutsetninger for å føre en slik erstatningssak.

I noen av disse sakene har vi innhentet saksmappen fra kommunen. Det er urovekkende å lese disse dokumentene. Det er så mange barn som etter vår vurdering aldri burde vært plassert.

I disse dager har vi påtatt oss et oppdrag hvor et barn er blitt akuttplassert av barneverntjenesten i Drammen kommune. Det er primært min fullmektig som følger denne saken. Det er igjen urovekkende å se hvordan kommunen velger å føre en sak og hvor lite helhetlig de tilsynelatende klarer å tenke.

Jeg har nå lest barnets uttalelse i denne saken og sitter på kontoret og gråter på vegne av dette lille barnet. Barnet på 7 år gir uttrykk for at det gråter hver natt og vil hjem til mor.

Det er verken vold, alkohol, psykisk helse eller rus som tilsier at barnet fortsatt bør være plassert. Mor har sagt seg villig til alle mulige hjelpetiltak.

Jeg er redd og engstelig for at nok et liv blir ødelagt under det offentliges omsorg.

Når skal lokalpolitikere ta eierskap til barneverntjenesten? Når skal kommunedirektøren se nærmere på pengebruken til dette tjenesteområdet? 

Når sluttresultatet uansett er unge uføretrygda mennesker uten nettverk. Da bør man kanskje forsøke å bruke disse midlene annerledes.