I en tid hvor krenkelse har blitt en form for moderne sport, har vi på BUP Fauske fått vårt eget lille teater. Her er det ikke bare barna som får en dose terapi, men også de ansatte — i form av en daglig dose av kritikk som de tar så personlig at man nesten skulle tro at det var en direkte angrep på deres familiebakgrunn!
La oss ta et skritt inn i denne verden. Du vet, det er alltid en viss spenning i luften når noen tør å si noe som kan oppfattes som kritikk. Det er som å gå inn i et rom fullt av ballonger; en liten kommentar kan sprenge hele festligheten. “Har du tenkt på at kanskje vi burde justere tilnærmingen vår?” kan for eksempel bli mottatt som: “Du er en komplett fiasko, og jeg hater deg!”
Hva med ytringsfriheten?
Det er fascinerende hvor raskt ytringsfriheten blir til en kappe av krenkelse. Jeg mener, det er jo ikke sånn at vi ber om å bli krenket, men det ser ut til å være ganske enkelt for BUP-ansatte å ta til seg kritikk som om det var en personlig fornærmelse, i stedet for en mulighet til å vokse. Jeg kan bare forestille meg hvordan det ville vært å være en ansatt der: “Åh, noen sa at vi kanskje skulle vurdere en ny tilnærming? Krenket! La oss rulle oss inn i et hjørne og gråte!”
Og mens de sitter der med sine krenkede følelser, glemmer de ofte hva som faktisk er viktig — barna. For hva skjer med barnet som trenger hjelp når de ansatte er mer opptatt av å beskytte sitt eget ego enn å ta tilbakemeldinger på alvor? Barn trenger ikke ansatte som føler seg krenket; de trenger voksne som kan håndtere kritikk, lære av den, og forbedre seg for å gi dem den støtten de trenger.
Det er på høy tid at BUP Fauske begynner å tenke på hva ytringsfrihet faktisk betyr. Det handler ikke bare om å kunne si hva man vil uten konsekvenser, men også om å kunne ta imot tilbakemeldinger uten å føle seg personlig angrepet. Kanskje det er på tide å ha en workshop om hvordan man kan skille mellom konstruktiv kritikk og krenkelse. Jeg ser for meg en livlig debatt: “Hvis noen sier at vi må forbedre oss, er det faktisk en invitasjon til å bli bedre, ikke et angrep på vår karakter!”
Hva med barnas beste?
Så neste gang du går forbi BUP Fauske, husk å smile og kanskje til og med si: “Har du husket å føle deg krenket i dag?” Det vil garantert skape noen interessante ansiktsuttrykk. For i en verden hvor vi er så opptatt av å beskytte våre følelser, er det lett å glemme at en god dose humor og åpenhet for kritikk kan være det som virkelig hjelper både oss selv og barna vi er her for å støtte. La oss ikke la krenkelsens kultur gå foran barnas beste!
Mvh Hans Anton Kristiansen, så spørs det da, tar de Mvh for «Med Vennelig Hilsen» eller FØLER de det som «Med Vemmelig Hilsen»?
StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Klikk her for å se hvordan du kan støtte oss. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.
