Det norske barnevernet er åpenbart feilorganisert. Det har gradvis utviklet seg til en barneformidlingsindustri der barn flyttes fra antatt dårlige foreldre til antatt bedre foreldre, ofte på sviktende faglig grunnlag.

Den faglige kompetansen barnevernsansatte forventes å ha, er gjennomgående svak. Utdanningsinstitusjonene har ikke klart å omstille seg fra foreldede psykologiske teorier til presise, atferdsvitenskapelige analyser av komplekse samspill mellom mennesker.

Barnevernet bruker penger på alt annet enn hjelp

Når det gjelder å endre egen eller andres atferd, finnes det i dag en rekke veldokumenterte og effektive metoder som kan settes inn i samarbeid med både foreldre og barn som faktisk trenger faglig hjelp. Likevel bruker barnevernet store ressurser på å betale psykologer for meningsløse utredninger av barn og foreldre, fremfor å tilby konkret, praktisk og målrettet hjelp.

Det er selvsagt unntaksvis nødvendig å anmelde foreldre til politiet for å beskytte barn mot grove og ulovlige handlinger. Men i stedet for å styrke kompetansen på hjelpetiltak, ser vi altfor ofte at barnevernet bare klarer å beholde ansatte som trives i rollen som maktutøvere. Sammenblandingen av makt og fag er farlig – og det er underlig at politikere ikke for lengst har erkjent dette. Den samme feilaktige sammenblandingen ser vi også innen psykiatrien.

Barnevernet bruker millioner på uvitenskapelige utredninger

Selv om jeg er utdannet psykolog, forsto jeg allerede for over 50 år siden at atferd aldri initieres av hjerne, psyke eller sinn. Psykologer som tror de har studert sin egen eller andres “psyke”, tar feil. Slike forklaringer er uvitenskapelige og bør forkastes til fordel for analyser som tar utgangspunkt i hvordan milliarder av forsterkningskontingenser over tid etablerer og opprettholder atferdsrepertoarer hos foreldre og barn – hos mor, far og søsken.

Også skolen må ta sin del av ansvaret. Den må slutte å skylde på foreldre når barn får skoleproblemer. Pedagoger må lære seg å inngå konkrete atferdsavtaler med både barn og foreldre, og ta i bruk effektive opplæringsmetoder utviklet av atferdsvitere.

Problemer løses ikke ved skyldplassering, men ved systematisk endring av betingelsene som faktisk former atferd.

Til slutt vil jeg rette en særlig takk til barnevernsaktivistene Rune Fardal og Tonje Omdahl.

Takk til Rune Fardal og Tonje Omdahl

Rune er svært kunnskapsrik og har gjennom mange år vist en imponerende evne til å sette seg inn i kompliserte og krevende saker. Rune har blitt hardhudet av all hetsingen, og særlig den fra VG.

Tonje har på sin side også betalt en høy personlig pris. Hun har blitt hardt rammet av det norske rettsvesenet, men jeg håper hun – tross alt – kan se fengselsoppholdet som en erfaring hun har overlevd og lært av.

Hennes kamp for andre må fortsette. Tonje har vist at hun er en overlever, og jeg har stor tillit til at hun også vil overleve både urettferdige jurister og et gjennområttent barnevernssystem.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.