Idas liv under barnevernets omsorg var en serie av katastrofale feilgrep: 25 institusjoner, hyppige flyttinger, fysisk fastholding, overmedisinering og isolasjon.

Dette er ikke omsorg; det er statlig autoritær mishandling. Glassjenta, som fikk sitt navn på grunn av sin skjøre og konstant truede tilværelse, ble aldri møtt med den nødvendige tryggheten.

Hjelpen som ødela

Hver gang hun ba om hjelp, ble hun i stedet utsatt for mer kaos og ytterligere brudd på hennes rettigheter. Systemet, som skulle beskytte, knuste henne.

Idas historie ble et symbol på barnevernets strukturelle svikt i 2016, men hva har egentlig endret seg? Svaret er sjokkerende: Lite. I 2024 er situasjonen for barn i barnevernets system fortsatt kritisk. Barn opplever fortsatt institusjonsflyttinger, urettferdig behandling og en manglende helhetlig tilnærming til omsorg.

Et system utviklet for å svikte

Mangel på stabilitet og en systematisk ignorering av barnas behov for kjærlighet og trygghet viser at barnevernet, tross sine advarsler, ikke har evnen til å utvikle seg.

Den europeiske menneskerettsdomstolen har allerede påpekt at barnevernet bryter barns rettigheter, og det er på høy tid at vi konfronterer realiteten: barnevernet fungerer ikke.

Barnevernet kan ikke repareres

Idas liv er et klart bevis på at barnevernet som system er uopprettelig. Det er ikke et spørsmål om små justeringer – det er et spørsmål om fundamentalt sviktende prinsipper.

Systemet er designet ut fra en feilaktig forståelse av barns behov og har utviklet seg til å være en institusjon som prioriterer maktbruk fremfor empati. Barna, som trenger stabilitet og omsorg, blir møtt med et byråkratisk system som behandler dem som problemer, ikke som sårbare individer.

Aldri flere glassjenter

Idas tragiske historie må ikke bli en del av den kontinuerlige syklusen av svik fra barnevernet. Vi kan ikke tillate at flere barn blir ofre for et system som ikke har noen forutsetninger for å hjelpe dem.

Et nytt system er nødvendig – ett som ser barn som hele mennesker, ikke som saker i et register. Et system som tilbyr støtte, ikke trusler, og som behandler familier med respekt i stedet for maktmisbruk.

Glassjenta bør være det siste symbolet på et feilslått system, og hennes historie må være drivkraften for å kreve at barnevernet legges ned og bygges opp på nytt, for barnas skyld.