Mangel på tilpasset kommunikasjon mellom barnevernets kontaktperson og barn og unge, formell fremfor reell medvirkning og mangel på god dokumentasjonspraksis, er tre av utfordringene forskere har identifisert i en ny studie fra FHI. Studien er gjort på oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir).

Det er barnevernets ansvar å sikre barn og unges rett til medvirkning, men dette skjer ikke alltid i praksis. Folkehelseinstituttet (FHI) har gjennomført en studie for å identifisere de største utfordringene for barn og unges medvirkning i barnevernet.

Mangel på tilpasset kommunikasjon mellom barn og ungdom og deres kontaktperson i barnevernet kan føre til misforståelser. Det kan også hindre barn og unges mulighet til å delta og påvirke beslutninger i saker som angår dem. I tillegg er det ofte mer formell medvirkning enn reell medvirkning, noe som betyr at barn og unge i liten grad får reell innflytelse.

– Dette hindrer barnas mulighet for å påvirke prosesser og beslutninger, sier forsker Heid Nøkleby ved FHI.

Dokumentasjonen i barnevernet blir “borte”

En annen viktig utfordring er mangelen på god dokumentasjonspraksis. Dette kan føre til at barns og unges meninger og synspunkter ikke blir tatt på alvor eller blir glemt i prosessen.

Små barn får ikke medvirke, og mange vet ikke at de kan ha med seg tillitsperson.

– Studien påpeker også at små barn sjelden får muligheten til å medvirke. Dette kan blant annet skyldes antagelser om at de ikke har evne til å delta i beslutningsprosesser, selv om det ikke er i tråd med barn og unges rettigheter. Videre viser studien at mange barn og unge ikke er klar over at de kan ha med seg en tillitsperson i møte med barnevernet. En tillitsperson kan gi dem større trygghet og mulighet for å uttrykke seg fritt, fortsetter Nøkleby.

FHI har altså funnet at barn i barnevernet nektes medvirkning, eller partsrettigheter og dokumentasjonen om det blir borte.