Mandag 4. november skal Norges menneskerettighetssituasjon granskes – for fjerde gang, det opplyser FN-sambandet i Norge.

Norge er ett av landene som skal få sine «menneskerettighetsregistre» vurdert av medlemsland i perioden 4. til 15. november 2024, under den 47. sesjonen av FNs landhøringer. Disse gjennomgangene kaller man for «Universal Periodic Review, eller UPR». 

Til sammen 14 land (Norge, Albania, DR Kongo, Côte d’Ivoire/Elfenbenskysten, Portugal, Bhutan, Dominica, Nord-Korea, Brunei Darussalam, Costa Rica, Ekvatorial Guinea, Etiopia, Qatar og Nicaragua) står for tur i denne sesjonen, og Norge blir den første i rekken til pers som skal forklare hva som har vært fulgt opp (eller ei) foran et panel med rettighetseksperter fra andre deler av verden.

Dette blir Norges 4. runde med «ris og ros» for landets respekt for menneskerettigheter. Tidligere vurderinger av menneskerettighetssituasjonen i Norge fant sted i desember 2009, i april 2014 og i mai 2019. 

I 2019 mottok Norge 241 anbefalinger, hvorav 176 ble akseptert fullt ut og 11 delvis aksepterte. Til hvilken grad disse anbefalingene har blitt fulgt opp – i praksis – og informasjon fra sivilsamfunn, FN og andre aktører, er det vi blir vurdert på nå.

– Selv om vi utvilsomt har kommet langt, er det nyttig at Norge, som alle andre land, «kalles inn på teppet» for å forklare og forsvare seg når det gjelder respekten for alles menneskerettigheter,understreker FN-sambandets leder. Også her i landet er det forbedringspotensial, legger hun til.

– En diamant i FNs menneskerettighetssystem

UPR-arbeidsgruppen som skal gjennomgå rapporten Norge har laget om status, består av de 47 medlemslandene i FNs menneskerettighetsråd, men alle FNs 193 medlemsland har anledning til å delta i vurderingen av et land. Så langt har over 100 meldt seg på listen, som viser at det finnes stor interesse for hva som egentlig skjer her i Norge blant FNs medlemmer.

– Disse landhøringene er en diamant i FNs menneskerettighetssystem, understrekte Norges FN-ambassadør i Genève, Tormod Endresen Cappelen, under en paneldebatt i Menneskerettighetsrådet i juli. 

Gjennomgangen er basert på tre hoveddokumenter: En nasjonal rapport fra det vurderte landet – ledet av Justisdepartementet i Norges tilfelle – samt rapporter fra uavhengige menneskerettighetseksperter og FN-enheter, og innspill fra andre aktører, som nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner, regionale organisasjoner og sivilsamfunnsgrupper.

Dette betyr at mange aktører får en sjanse til å si sitt om hva som skjer «på bakken», fra forskjellige perspektiver. 

Og ingen land slipper unna. Hvert eneste medlemsland må gjennomgå disse landhøringene, hvert 4. eller 5. år, slik at man kan se nærmere på om de anbefalingene fra FN blir tatt til etterretning og iverksatt. Hittil har det vært 100 prosent deltakelse av alle land.

Bruken av anbefalinger fra andre land legger til rette for en konstruktiv debatt, og et stort engasjement og innspill fra det sivilsamfunn bidrar til større åpenhet rundt menneskerettighetsutfordringer overalt.

Hvor «trykker skoen»?

Selv om Norge er blant landene i verden som er mest opptatt av å ivareta og beskytte menneskerettighetene, mener FN (og veldig mange andre) at det blir begått brudd på menneskerettighetene her i landet også. 

Menneskerettighetene nyter stor respekt og er godt ivaretatt i lovgivningen, men dette betyr likevel ikke nødvendigvis at lovene og reglene alltid blir fulgt. Derfor er det spesielt viktig for FN (og andre) å se på hvordan Norge oppfyller menneskerettighetene i praksis.

Norge har fått en rekke anbefalinger de siste rundene rundt juridiske og generelle rammer for gjennomføring, universelle og tverrgående spørsmål, sivile og politiske rettigheter, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, kvinners rettigheter og rettigheter for sårbare grupper og personer.

I 2019 fikk Norge anbefalinger fra 93 land som rettet kikkerten mot tiltak som er nødvendige for at alle skal kunne nyte sine menneskerettigheter. 

Dette inkluderte:

• Å sette på plass bedre tiltak mot diskriminering, inkludert hatkriminalitet og 

  Det finnes ingen allment godkjent definisjon av urfolk. FN legger vekt på at det er folkegrupper som bodde i et område før erobring eller kolonisering fant sted.
  

  “>urfolk og nasjonale minoriteter, inkludert bedre konsultasjonsprosesser med Sametinget. 
• Norge fikk også litt «pepper» rundt behovet om å forbedre asyl- og innvandringspolitikken med fokus på rettferdig behandling og integrasjon, samt økt støtte til sårbare grupper,som enslige mindreårige asylsøkere​.

I år kan man forvente en grundig gjennomgang:

• Rundt menneskerettighetsrammeverk, med anbefalinger (også fra Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM) om å ratifisere klagemekanismer og valgfrie protokoller til Barnekonvensjonen, Konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), samt å innlemme CRPD i Menneskerettighetsloven.
• Rundt rettigheter på individnivå, som for eksempel, mennesker i fengsel, vold mot kvinner og voldtekt (inkludert politietterforskning, straffeforfølgelse og tilgang til hjelpetjenester), hatytringer og hatkriminalitet, og tvang i psykisk helsevern og i eldreomsorgen.
• Men også på styrking av rettighetene til særskilte grupper som: Migranter, den samiske befolkningen (også knyttet til Fosen-saken) og nasjonale minoriteter, personer med funksjonsnedsettelse, barn – barnevernstjenester og gjenforening, samt barnefattigdom, mindreårige asylsøkere, tilgang til helsetjenester for irregulære migranter, og personer med rusproblemer. Siden Norge nylig fikk hard kritikk for utbredt rasisme og diskriminering av mennesker med afrikansk avstamning, er det trolig at dette kan bli tatt opp.
• Det er også høyst sannsynlig at klimaendringer og utslippskutt for å beskytte menneskerettighetene og til hvilken grad rettigheter beskyttes på kommunenivå vil komme opp.

Anbefalingene til Norge vil etter planen bli vedtatt fredag 8. november 2024, mellom kl. 15.30 og 18.00. Norge vil få muligheten til å kommentere anbefalingene under gjennomgangen. 

Norges delegasjon blir ledet av statssekretærene Even Eriksen fra Justis- og beredskapsdepartementet og Even Aleksander Hagen fra Kultur- og likestillingsdepartementet, med deltakelse fra Utenriksdepartementet, NIM, FN-delegasjonen i Genève, og en rekke sivilsamfunnsgrupper. De tre landene som vil fungere som rapportører (troika) for Norges gjennomgang er Kamerun, Cuba og Frankrike.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Klikk her for å se hvordan du kan støtte oss. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.