Salten og Lofoten tingretts behandling av varetektsfengsling av bestemoren angående offentlig formidling av et barns forklaring om seksuelle overgrep fra far (som også er fosterfar) og farfar, aktualiserer flere grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål.
Saken gjelder ikke skyldspørsmålet. Den gjelder rammene for statens bruk av varetektsfengsling – og om de prosessuelle garantiene som skal beskytte den enkelte, faktisk etterleves.
Offentlighetsprinsippet og dets grenser
Utgangspunktet i norsk rett er klart: Rettsmøter er offentlige, jf. domstolloven § 124. Dette er et bærende prinsipp, forankret også i Grunnloven § 100 femte ledd, som pålegger staten å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
I den aktuelle saken var rettsmøtet formelt åpent. Samtidig skal retten ha krevd navn på alle tilstedeværende.
Et slikt tiltak reiser spørsmål om forholdet til offentlighetsprinsippets reelle innhold. Selv om retten har adgang til å opprettholde ro og orden, må tiltak som kan virke avskrekkende på publikum vurderes opp mot formålet bak åpenhetskravet: effektiv kontroll med rettens virksomhet.
Den europeiske menneskerettsdomstolen har i praksis knyttet EMK artikkel 6 til et krav om “public scrutiny” som reell, ikke bare formell.
Protokollføring og etterprøvbarhet
Under tingrettens behandling uttalte dommeren at ikke alt den tiltalte forklarte, blir nedtegnet i rettsboken.
Straffeprosessloven § 21 og forskrift om rettsbøker forutsetter at rettens behandling dokumenteres i et omfang som gjør etterfølgende kontroll mulig. Høyesterett har i flere sammenhenger understreket betydningen av etterprøvbarhet som en del av rettssikkerheten.
Det er korrekt at rettsboken ikke er et fullstendig referat. Men dersom vesentlige deler av forklaringer eller anførsler ikke fremgår, kan det svekke grunnlaget for:
- anke
- overprøving
- kontroll av saksbehandlingen
Dette berører også EMK artikkel 6, som forutsetter en “fair hearing” hvor partenes anførsler faktisk inngår i rettens vurderingsgrunnlag.
Kontradiksjon og bevisføring i fengslingsmøter
Den tiltalte har under tidligere rettsbehandlinger ikke fått legge frem bevis som beviser at barnebarnet har forklart seg om seksuelle overgrep overfor samtlige instanser som er involvert i saken.
Selv om fengslingsmøter etter straffeprosessloven §§ 171 flg. ikke er en full hovedforhandling, gjelder grunnleggende kontradiksjonsprinsipper. Dette følger både av norsk rett og av EMK artikkel 6.
Høyesterett har lagt til grunn at avgjørelser om varetektsfengsling må bygge på et forsvarlig faktisk grunnlag. Det forutsetter at den siktede gis reell mulighet til å imøtegå påtalemyndighetens anførsler.
Dersom relevant dokumentasjon avskjæres uten tilstrekkelig begrunnelse, kan det reise spørsmål om brudd på kravet til forsvarlig saksbehandling.
Fengslingsvilkår og begrunnelseskrav
Etter straffeprosessloven § 171 kreves:
- Skjellig grunn til mistanke
- Et særskilt fengslingsgrunnlag (f.eks. bevisforspillelsesfare eller gjentakelsesfare)
- Forholdsmessighet, jf. § 170 a
Det ble fra forsvarer reist spørsmål ved at aktor skal ha vist til bevisforspillelsesfare, samtidig som saken fremstår begrunnet i gjentakelsesfare. Forsvareren pekte også på det han mener er mangelfull etterforskning, og at det er lenge siden anmeldelsen mot henne kom og at det ikke er gjort avhør av klienten.
Dersom etterforskningen ikke drives frem med tilstrekkelig fremdrift, eller sentrale etterforskningsskritt som avhør av siktede ikke gjennomføres, kan det svekke begrunnelsen for fortsatt fengsling.
Disse grunnlagene har ulike vilkår og funksjoner. Bevisforspillelsesfare knytter seg til risiko for påvirkning av bevis eller vitner, mens gjentakelsesfare forutsetter en nærliggende risiko for nye straffbare handlinger.
En uklar eller overlappende begrunnelse kan være problematisk i lys av kravene til konkretisering og individualisering som følger av både norsk rett og EMK artikkel 5.
Forholdsmessighet og uskyldspresumsjon
Varetektsfengsling er et inngrep i retten til frihet etter EMK artikkel 5. Inngrepet må være nødvendig og forholdsmessig.
Det foreligger ingen rettskraftig dom i saken. Uskyldspresumsjonen, jf. EMK artikkel 6 nr. 2, gjelder gjennom hele prosessen.
Den tiltalte ga uttrykk for at ytterligere publisering ikke ville skje før hovedforhandling. Dersom dette legges til grunn, er det et relevant moment i vurderingen av gjentakelsesfare.
Summen av forhold – et rettssikkerhetsspørsmål
Isolert sett kan hvert av de nevnte forholdene ha en juridisk forklaring:
- forbud mot opptak (domstolloven § 131)
- begrenset protokollføring
- prosessuelle rammer i fengslingsmøter
Men rettssikkerhet vurderes ikke bare isolert. Den vurderes i lys av helheten.
Når følgende forhold opptrer samtidig:
- tiltak som kan virke avskrekkende på offentlighetens tilstedeværelse
- begrenset dokumentasjon av partsforklaringer
- påstander om redusert adgang til bevisføring
- uklar anvendelse av fengslingsgrunnlag
oppstår et legitimt spørsmål om de grunnleggende rettssikkerhetsgarantiene fungerer som forutsatt.
Fravær av rettslig grunnlag for varetektsfengsling
Varetektsfengsling forutsetter ikke bare lovhjemmel, men tillit til at prosessen er forsvarlig.
Åpen rett er ikke tilstrekkelig dersom åpenheten ikke gir reell kontroll. Protokollføring er ikke tilstrekkelig dersom den ikke muliggjør etterprøving. Kontradiksjon er ikke reell dersom en part ikke får fremlegge sitt grunnlag.
Rettssikkerhet er ikke et spørsmål om form. Det er et spørsmål om funksjon. Og det er i de mest inngripende sakene at den virkelig må bestå testen.
Varetektsfengsling er ikke bare et juridisk virkemiddel – det er er et inngrep i et menneskes frihet. Derfor må prosessen tåle etterprøving – ikke bare i form, men i realitet.
Hvis rettssikkerheten svekkes i slike saker, skjer det ikke nødvendigvis gjennom ett klart lovbrudd. Det skjer gjennom summen av avvik. Og det er nettopp derfor det må tas på alvor.
StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.
Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.
