Får aldri nok: Unio vil ha mer penger til barnevern

unio

Regjeringen foreslår i Kommuneproposisjonen som nylig ble lagt fram å øke bevilgningene til kommunesektoren neste år. Det kommer imidlertid ikke mer penger til kommunene i år.

– Det gjør at kommunene må kutte velferdstjenester i skoler, barnehager, sykehjem og hjemmetjenester, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

En sterk kommuneøkonomi er viktig for å sikre alle innbyggere tilgang til gode velferdstjenester, som helse og omsorg, barnehage og skole. Kommunene og fylkeskommunene har i dag store utfordringer med å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte i mange sektorer, blant annet helsesektoren og utdanningssektoren.

Unio synes det er positivt at regjeringen i Kommuneproposisjonen legger opp til å øke de frie midlene til kommunesektoren med 2,5 mrd. kroner ut over merkostnader til demografi og pensjon i 2025. Denne økningen er på linje med behovet Unio spilte inn til regjeringens arbeid med neste års statsbudsjett i januar.

LES OGSÅ:  Video: Er barnevernet en skamplett på Norges historie?

Press på tjenestene

Det kommer imidlertid ikke mer penger i år. Dette til tross for at regnskapstall fra kommunene (KOSTRA) tydelig viser at kommuneøkonomien er under press. 

Andelen kommuner som hadde større driftsutgifter enn driftsinntekter – og dermed gikk med underskudd – økte markant i fjor, fra om lag 20 prosent i 2022 til hele 45 prosent i 2023. Samlet var underskuddet for disse kommunene hele 4,7 milliarder kroner.

– Tallene viser tydelig at kommuneøkonomien ikke er så god som regjeringen la til grunn i statsbudsjettet for 2024. Unios tillitsvalgte melder om et sterkt press på kommunale tjenester og blant annet økende grad av kutt i bevilgningene til barnehage og skole, sier Lied. 

LES OGSÅ:  Skandale: Barnevernet har i årevis plassert barn på hemmelig adresse ulovlig

Ekstrautgifter til barnevern

Unio har tidligere anslått at det er behov for minst 2,5 mrd. kroner mer til kommunene i 2024 enn det regjeringen la opp til i statsbudsjettet som ble lagt fram i oktober. Bakgrunnen er at kommunene må bruke overføringene fra staten på en rekke oppgaver som staten ikke har fullfinansiert. Det mangler blant annet midler til toppfinansiering av ressurskrevende brukere, det er et stort etterslep på vedlikehold av fylkesveier og kommunene har ekstrautgifter til barnevern og annen mervekst i helse og omsorg som ikke fanges opp i demografikostnadene.

LES OGSÅ:  Barnets beste?

Det har også kommet over 70 000 flyktninger fra Ukraina siden Russlands fullskalainvasjon startet i 2022. UDI forventer at det vil fortsette å komme mange flyktninger så lenge krigen pågår. Flyktningene bosettes i kommunene. Mange av Unios grupper er tungt involvert i mottak og integrering av flyktninger.

– En stor andel av flyktningene er barn og unge som har rett på utdanning. Tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner må sikre at inkluderingen av det store antallet flyktninger fra Ukraina ikke går ut over kvaliteten på undervisningen i skolene, sier Unio-lederen.

Om skribenten: NTB

NTB er et uavhengig, norsk nyhetsbyrå. NTBs redaksjoner følger nyheter døgnet rundt. NTBs journalistikk er underlagt Vær Varsom-plakaten.

Anbefalt for deg