Alt i denne verden beveger noe annet. Alt beveger noe annet – bortsett fra kjærligheten fra en far til sitt barn.

Vinden får trærne til å svaie. Månen trekker i havet. Tiden driver oss fremover. Hjertet slår fordi noe setter det i gang. Ingenting står av seg selv.

Barnevernet forstår ikke biologi

Slik sier også det kosmologiske argumentet: Alt som begynner å eksistere, må ha en årsak. Alt som beveger seg, må være satt i bevegelse.

Ingenting oppstår av seg selv – alt peker bakover, til noe som må ha startet det hele. Men så står jeg her – med en kjærlighet som aldri trengte å begynne.

En kjærlighet som fantes i det øyeblikket du ble til. Som om det var skrevet inn i selve mitt vesen. Ingen lærte meg den. Ingen presset den frem. Den bare var.

Barnevernet elsker lønna mer enn barn

Da barnevernet tok deg fra meg, ble kjærligheten ikke svakere – bare mer sår. Den skiftet form til lengsel, håp, sorg. Men selv smerten er en slags bevegelse – fra meg, mot deg, alltid mot deg.

De kan lage lover. De kan skrive vedtak, sette kryss i skjemaer. De kan si at det handler om ditt beste.

Men de forstår ikke at kjærligheten mellom far og kjærligheten i mitt liv er urokkelig, uavhengig og selvbevegende.

Så når jeg spør: Hva beveger kjærligheten? Hva får et hjerte til å fortsette, også når det har mistet alt?

Vi gir oss aldri

Da finnes det bare ett svar – den samme nødvendigheten som alt annet peker mot: Det første som beveget alt, men selv aldri ble beveget. Det som står bak hele virkeligheten, og derfor også bak kjærligheten jeg bærer på.

Til deg, min datter: Jeg elsker deg. Ikke fordi noen sa jeg burde. Ikke fordi det ble forventet.

Men fordi kjærligheten til deg er det mest grunnleggende i mitt liv – en bevegelse som ikke trenger en årsak, fordi den selv er årsaken til alt annet.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.