Gaslighting – det eldgamle psykologiske trikset til narsissister og psykopater. Å prøve å overbevise deg og de rundt deg om at det du så, så du ikke. At det du hørte, hørte du ikke, og at det du opplevde skjedde aldri.
De gjør ofte alt i sin makt for å overbevise verden om at du er gal, mentalt ustabil, at du lyver eller ikke husker riktig; ja, i det hele tatt; at det du viser til aldri egentlig skjedde.
Alle har sett bildene av Shada
Tusener av mennesker over hele landet har sett bildene fra politiet og fra foreldrene hvor man åpenbart ser en stor blodutredning rundt Shada sitt øye, en stor kul i tinningen, at hun manglet en hel fortann samt andre tydelige skader som virker å ha blitt forårsaket av stump vold; blåmerker og sår på brystet.
Dessuten så begge foreldrene hennes disse skadene på sykehuset; i tillegg så de to damene som stelte henne på sykehuset i muslimsk tradisjon også de enorme ytre skadene hennes med sine egne øyne. Noe de begge var helt sjokkerte over og utrykket at hun umulig kan ha tatt selvmord.
En slik blodutredning som hun hadde blant annet rundt øyet sitt kan umulig ha blitt påført post mortem; det må ha skjedd mens hun var i live. Man må ha blodsirkulasjon for at en slik blodutredning skal ta sted. Og hva skjedde egentlig med fortanna hennes? Hvorfor manglet hun en hel tann?
Historien de prøver å servere oss gir ingen logisk mening med vi ser foran oss; og det vitnesbyrdene som så henne forteller om.
Overgrep ikke uvanlig på barnevernsinstitusjoner
Jeg fikk flashback til den tiden jeg selv bodde på institusjon og jeg varslet de ansatte om diverse overgrep jeg opplevde. Den gangen prøvde de å fortelle meg at jeg ikke ble utsatt for noenting, og at jeg bare ikke visste hvor godt jeg egentlig hadde det. Det er litt morsomt, fordi de gjorde akkurat det samme mot Shada; de prøvde å fortelle henne at hun var så heldig som fikk lov til å bo der; at det var jo så koselig og at det var akkurat som et hjem. Helt fram til i dag prøver de å vinkle det som om at voldtektsanklagene hennes mot nattevakten egentlig bare handlet om en konflikt om en sykkel; og at vi ikke kan stole på minnet hennes.
Det er mye den samme historien, de samme psykologiske triksene, som går igjen år ut og år inn; det var det samme for 20 år siden, det var sikkert det samme for 30 år siden og bakover; og det virker til å være det samme den dag i dag.
Det vi så, så vi ikke; det vi hørte hørte vi ikke; og vi kan vel egentlig ikke stole på verken sansene våre eller minnet vårt. Istedenfor må vi kollektiv svelge, nesten i blinde, en offisiell fortelling som går imot både naturlover, bildebeviser og vitnesbyrd, samt imot det Shada selv fortalte med sine egne ord at hun opplevde; som dessuten bryter med det politiske løftet som ble avgitt i 2014 hvor det ble sagt at alle unaturlige dødsfall hos barn skal etterforskes som drap av KRIPOS helt til det enten er bevist eller utelukket; nettopp for at Monika-saken ikke skal kunne skje på nytt igjen.
Journalene til Shada ble slettet
Slettingen av legejournalen hennes og journalen fra institusjonen var et rent lovbrudd i seg selv; en journal fra en pasient skal etter loven oppbevares i minst 10 år før den kan slettes. Journalene til Shada kan ikke slettes lovlig før i 2029. Å kaste klærne hennes før de ble undersøkt = tukling av bevis i en mulig straffesak. Enda et lovbrudd.
De sjekket ikke engang telefonen hennes; forutenom et raskt søk på ordet “selvmord”. Om Shada så tenkte på å ta livet sitt så er det vel faen ikke rart med hvordan hun ble behandlet. Enhver av oss ville ha tenkt på å avslutte det hele hvis vi hadde vært i hennes sko; men å tenke på det og å faktisk gjøre det er to vidt forskjellige ting. Og om hun så faktisk hadde tatt selvmord så ville det likevel ikke utelukket at noe kriminelt kunne ha skjedd med henne; faktisk tvert imot.
Barn pleier å ville leve; dèt er det naturlige utgangspunktet. Hvis et barn vil dø så er det en eller annen som gjør det barnet noe alvorlig galt. Det er ingen barn som helt av seg selv vil avslutte livet sitt.
De opptrer som de skjuler noe alvorlig
Når et barn dør skal hver eneste stein snus for å finne ut nøyaktig hva som skjedde. Særlig når det gjelder en institusjon som hvert år har ansvaret for kanskje 10-20 forskjellige barn eller mer. I Shadas tilfelle ble ikke engang rommet avsperret! De undersøkte ikke biologiske spor på klærne hennes, sengetøyet, gardinene eller rommet forøvrig. De avhørte ikke engang alle vitnene som var tilstede den kvelden.
Denne vinklingen fra politimannen som eide huset som Stendi leide og brukte som institusjon, fremstår også som veldig merkelig av flere grunner. For det første utelukker ikke det at kommunen hvor han jobbet som politi ligger 2 timer unna Stavanger og Hundvåg, at kameraderi kan oppstå. De to politimennene som var på åstedet kan likevel ha hatt et personlig forhold til ham som kan ha påvirket utfallet til etterforskningen. Det er rett og slett bare logisk og sunn tankegang.
Politiet er ikke offeret i Shada-saken
Dessuten er det veldig rart å gjøre seg selv til offeret i saken; “Jeg har blitt krenket” sier han. Om noen er offer i denne saken så er det Shada og Shada alene. Hvis du eide et hus, og det en dag døde en mindreårig jente i det huset; og det var håndfaste beviser som pekte mot at hun kunne ha blitt utsatt for kriminelle handlinger, ville du da ha stilt deg selv ut som offeret i saken? Eller ville du ha vært med på å kreve at saken skulle bli etterforsket slik at en kunne komme til bunns i hva som skjedde med denne jenta?
Hvis de virkelige er uskyldige i dette, så har de faktisk ingenting å frykte. Jeg frykter ikke noen etterforskning fordi jeg har ikke gjort noe galt; det er hvis en har gjort noe galt at en har noe å frykte. ELLER hvis en er med på å skjule noe galt som har skjedd. Da frykter en at det skal bli rullet opp.
Bare det alene at de er så redde for at sannheten skal komme ut forteller oss alt vi trenger å vite.
StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.
Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.