Barnevernet. En eskalerende materie som er i ferd med å ødelegge store deler av samfunnet vårt, ikke bare økonomisk. For de barn som mister kontakt med sitt biologiske opphav, er selvfølgelig tapene størst.

Dagens barnevern med sin selvtekt og avgudsdyrkelse av egen fortreffelighet, rammer mennesker i alle alderstrinn.

Sluttet å telle døde barn

Med stor sikkerhet vil dette medføre at mange unge blir å mangle den ballast som er nødvendig når de en gang skal stå på egne ben. Statistisk sentralbyrå, SSB, har ettersigende sluttet å føre statistikk over hvor mange barn som dør under barneverntjenestens omsorg, sammenlignet med barn som dør under omsorg av biologiske foreldre. En statistikk som virkelig var skremmende.

Og man kan jo saktens spørre: Hvorfor føres ikke statistikken lengre, og hvorfor er det slik at statistikken faktisk viser at det var sju ganger flere barn som døde under barneverntjenestens omsorg, enn det var barn som døde under oppvekst hos sine biologiske familier.

Jeg fikk en henvendelse fra en fortvilt mormor som fortalte at hun leste min blogg og gråt av fortvilelse. Hun fortalte at hun hadde en datter som jobbet i barneverntjenesten, men hun fikk ikke treffe sitt barnebarn, som var noe av det kjæreste hun hadde. Det er her jeg vil prøve å fremme en forståelse om hvor farlig det er når mennesker som ikke tåler makt, får makt.

Vår samfunnstruktur har mer og mer blitt lagt opp til at maktmennesker, spesielt politikere og byråkrater ikke er strafferettslig ansvarlig for sitt maktmisbruk. Det verste er kanskje de som at deres handlinger og gjerninger er en velsignelse for resten av befolkningen, og samtidig setter seg selv over lover og regler i en glorifisert fortreffelighet, og med en innstilling: – Alle er tilbakestående, det er bare vi som vet hvordan barn skal oppdras!

De snakker barneverntjenesten etter munnen, og har funnet seg en nisje der de bortimot har en blankosjekk for å trekke økonomisk vinning fra statens øverste hylle.

Loven har ingen betydning

Loven om barnevern har ikke noen betydning, når flere etater kverulerer om sine meninger i en samrøre, og med velsignelse fra en gjeng advokater og psykologer som går skruppelløst over lik for å beholde sine økonomiske honorar. De snakker barneverntjenesten etter munnen, og har funnet seg en nisje der de bortimot har en blankosjekk for å trekke økonomisk vinning fra statens øverste hylle.

Det er ikke så nøye at de er med å legge grunnlaget for at staten bryter menneskerettighetene hver dag fra morgen til kveld. Kunnskapen om barnepsykologi er bortimot fraværende, eller basert på såkalte kvalifiserte gjetninger.

De som er ansatt i barneverntjenesten skal ha kunnskap om forskrifter og paragrafene i barnevernloven. Faktisk er det noe som heter at besteforeldre har rett til å ha relasjoner med sine barnebarn. Når en ansatt i barneverntjenesten nekter sin egen mor å treffe sitt barnebarn, er det noe som er fundamentalt galt. En galskap som med stor sikkerhet viser at barnevernsetaten bedriver en avgudsdyrkelse av seg selv og sine fortreffeligheter.

Egoisme

Tanken på konsekvensene for eget barns manglende tilknytting til sin biologiske familie i flere ledd, blir overskygget av eget trass og egoisme. Når en datter bruker sitt eget, eller sine egne barn for å vise makt overfor sin mor i en konfliktsituasjon, da har ikke denne personen noe å bidra med i en etat som barneverntjenesten. Hvem husker ikke lykkelige barneår med besøk til besteforeldrene på begge sider, og lykken da bestemor og bestefar kom på besøk.

En skal aldri glemme at livet gir lærdom.

En skal aldri glemme at livet gir lærdom. Besteforeldre levde i en tid den gang da alle stort sett var avhengige av hverandre for å bidra til felles vekst og forståelse. Deres livserfaring burde deles videre. De har blitt uteksaminert på livet harde skole for å gi sine etterkommere et bedre liv.