Etter at reformen med barnevernsnemnder ble etablert rundt 1993, har det har vært en en negativ utvikling som har eskalert og blitt nærmest en terrororganisasjon som destruerer barnefamilier i landet vårt.

Det er mange som har satt en pekefinger på at barnevernet over år, med sine støttespillere, har virket mot sin hensikt. Med andre ord, det som skulle være «til barnets beste», er blitt til barnets verste.

Familiekanalen

I motsetning til barnevernet som får tildelt milliarder fra staten og millioner fra kommunene, så må alle som organiserer motmakt mot det offentlige, finansiere sine kostnader med innsamlede midler.

Familiekanalen med Rune Fardal har bidratt med for å sette barnevernets overgrep på kartet, ikke bare i Norge, men også i Europa.

Et nasjonalt opprop

Stiftelsen, Den Nasjonale Bekymringsmelding, er finansiert av private aktører fra nord til sør. Det er heller ikke «hvem som helst» av fagfolk innenfor juss og psykiatri som er tilsluttet stiftelsen.

Utover det er det i overkant av hundre fagfolk innenfor psykiatri og advokater som har skrevet under på et opprop mot barnevernets maktarroganse og overgrep.

Evig eies et vanæret rykte

Barnevernet har vanæret Norge, ikke bare i eget land, men også i store deler av Europa. Rikspolitikerne har ukontrollert latt byråkratiet herje og utøve sin allmakt overfor landets innbyggere, inkludert tilflyttere. Og det er ikke tvil om at enkelte etater innenfor staten utøver et diktatur, et byråkratisk diktatur.

Der iblant er barnevernets allmektige handlemåte. Det ser ut for at barnevernet i stor grad har utviklet seg til å bli en organisasjon som driv med menneskehandel, velsignet av Storting og Regjering.

Statlig kontrollert menneskehandel

Det å påstå at vår statsmakt bedriver menneskehandel vil nok for mange være er en drøy påstand.

Den Polske konsulen Slawomir Kowalski ble erklært uønsket i Norge, og ble bedt om å reise hjem, etter at han hadde engasjert seg i en sak der en polsk familie var fratatt barna av det norske barnevernet.

Noe fundamentalt galt

Det må være noe fundamentalt galt med vårt Storting og regjering og ikke minst med toppledelsen.

Norge er allerede dømt for menneskerettsbrudd flere ganger i EMD, og utallige nye saker av samme karakter står for tur til avklaring i samme domstol, men ansvarlige politikere går rundt med sukkersøte smil og later som ingenting har skjedd.