Barnevernet er et system som skal hjelpe, men skaper frykt og traumer. Barnevernet er ment å være en beskyttende instans, et sikkerhetsnett for barn i sårbare situasjoner.

Likevel viser forskning og erfaringer fra utallige familier at dette systemet ofte fungerer på en måte som skaper frykt, psykisk belastning og i noen tilfeller alvorlige traumer – særlig for mødre som allerede befinner seg i en sårbar posisjon.

Hvordan kan det ha seg at et system designet for å hjelpe, i stedet bidrar til psykisk lidelse, paranoia og følelsen av å være jaget?

Psykiske konsekvenser av barnevernets praksis

Studier viser at interaksjoner med barnevernet kan ha alvorlige psykologiske konsekvenser for foreldre, særlig kvinner som opplever seg urettferdig behandlet eller feilaktig vurdert. Ifølge en studie publisert i Children and Youth Services Review (2020) rapporterer foreldre som blir etterforsket av barnevernet høyere nivåer av stress, angst og depresjon sammenlignet med den generelle befolkningen.

I ekstreme tilfeller utvikler noen en form for PTSD-lignende symptomer som følge av den konstante frykten for å miste sine barn.

Forskning slakter barnevernet

En rapport fra den norske forskeren Elisabeth Gording Stang (NOVA, 2019) viser at barnevernets inngrep ofte fører til en eskalering av problemer i stedet for en løsning.

Kvinner som allerede står i en utsatt situasjon – for eksempel som følge av fattigdom, vold i nære relasjoner eller tidligere traumer – opplever at systemet ikke bistår dem, men snarere ser dem som en risiko for sine egne barn.

Mental trakassering og institusjonell mistillit

Et av de mest alvorlige aspektene ved barnevernets praksis er hvordan den bidrar til en følelse av institusjonell mistillit og maktesløshet. Studier viser at når myndigheter blir oppfattet som en trussel snarere enn en støtte, øker sannsynligheten for at individer utvikler paranoia og andre stressrelaterte lidelser (Harris & Wood, 2019).

Når barnevernet ankommer hjemmet med en forutinntatt holdning om at mor er uegnet, eller når mødre føler at de må bevise sin verdi som omsorgspersoner i en konstant overvåkningstilstand, skaper dette en situasjon der de lever i kontinuerlig frykt.

Makt på bakgrunn av synsing

Det norske barnevernets makt til å fatte akuttvedtak – ofte på tynt grunnlag og uten tilstrekkelig støtte for foreldrene – bidrar ytterligere til denne frykten. Ifølge en studie fra NIBR (2021) opplever mange foreldre barnevernets inngripen som vilkårlig og preget av subjektive vurderinger fremfor vitenskapelig funderte beslutninger.

Dette forsterker følelsen av urettferdighet og driver enkelte ut i psykiske sammenbrudd.

Hvorfor feiler systemet?

Det er flere strukturelle årsaker til at barnevernet i mange tilfeller blir en destruktiv kraft snarere enn en hjelpende instans:

1. Ressursmangel og manglende kompetanse

– Mange ansatte i barnevernet har begrenset forståelse for psykisk helseproblematikk og hvordan sosiale utfordringer påvirker foreldreferdigheter. Dette fører ofte til feiltolkninger av situasjoner og feilaktige vedtak.

2. Et system bygget på kontroll fremfor støtte

– Mens mange europeiske land har barnevernstjenester som fokuserer på familiehjelp og rehabilitering, er det norske systemet preget av et sterkt fokus på akuttplassering og omsorgsovertakelse. Ifølge en rapport fra Europarådet (2023) har Norge en uforholdsmessig høy andel omsorgsovertakelser sammenlignet med land som Sverige og Danmark.

3. Manglende rettssikkerhet for foreldre

– Det er veldokumentert at foreldre som får barna sine fjernet ofte har begrenset mulighet til å kjempe imot beslutningen, ettersom systemet favoriserer barnevernets vurderinger (Skivenes, 2022). Når domstolene systematisk vektlegger barnevernets rapporter som mer troverdige enn foreldrenes vitnemål, svekker dette rettssikkerheten og øker følelsen av maktesløshet.

En oppfordring til reform

Dagens barnevernssystem er i desperat behov for reform. En mer human tilnærming som vektlegger støtte fremfor straff, og som anerkjenner foreldres psykiske helse som en kritisk faktor i barnets beste, er avgjørende for å unngå at systemet gjør mer skade enn nytte.

Kvinnene som i dag føler seg jaget og truet av barnevernet er ikke nødvendigvis dårlige mødre – de er ofte kvinner i krise som trenger hjelp, ikke overvåkning og straff. Hvis vi fortsetter på denne veien, risikerer vi å skape en generasjon av traumatiserte foreldre og barn, der mistillit til systemet går i arv.

Når et system designet for å beskytte, ender opp med å skade, må vi spørre oss selv: hvem tjener egentlig på dette?

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Klikk her for å se hvordan du kan støtte oss. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.