I lys av nylige forslag om at barnevernsinstitusjoner i Norge skal få større adgang til å låse dører, begrense barns tilgang til mobil og internett, og andre restriktive tiltak.

Selv i perioder på opptil fire uker – reises fundamentale juridiske og etiske spørsmål.

1. Brudd på lov og menneskerettigheter

Barnevernsloven og internasjonale forpliktelser gir klare rammer: Barns rett til omsorg, trygghet, kontakt med foreldre og familieliv er beskyttet både i Barnevernsloven, FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Tiltak som isolasjon eller innesperring – eller juridisk liknende restriksjoner – uten tilstrekkelige lovhjemler, godt definert juridisk prosess og grundig rettslig kontroll, vil kunne stå i strid med grunnleggende rettssikkerhet.

Norge har tidligere blitt dømt i EMD for barnevernssaker hvor samvær, familiens rett til tilknytning og barnets private liv er blitt ignorert eller begrenset på urimelig måte.

2. Potensielle skader og traumer

Forskning viser at barn som er omsorgsplassert – spesielt under akutte tiltak – har økt risiko for traumatisering og posttraumatiske reaksjoner.

Å bli “låst inne” – altså fratatt frihet, isolert, kontrollert i bevegelse og kommunikasjon – kan forverre allerede eksisterende traumer: feiloppfatninger, frykt, manglende evne til å utvikle tillit, og psykiske helseproblemer.

Konsekvenser strekker seg langt inn i voksenlivet: barn som mister tilknytning, som opplever brå omfattende restriksjoner, kan ende opp med psykisk lidelse, lavere evne til å fungere sosialt og i samfunnet, isolasjon eller til og med kriminalitet om de ikke gis reelle muligheter for heling og støtte.

3. Systemsvikt, manglende tillit og kulturell blindhet

Helsetilsynet og andre tilsynsorganer rapporterer gjentatte lovbrudd hos barnevernstjenester, inkludert mangler i oppfølging og kartlegging av barnas situasjon.

Kritikk fra familier og minoritetsgrupper peker på at barnevernet ofte mangler forståelse for kulturelle, språklige og religiøse forskjeller – beslutninger tas uten tilstrekkelig hensyn til familiebakgrunn.

Tiltakene om å låse inne barn risikerer å forsterke mistillit, frykt og motstand – ikke bare hos familier direkte berørt, men i samfunnet som helhet.

4. Etikk, menneskeverd og alternativ til destruktive tiltak

Barnevernet bør bygge på ekte omsorg, empati, respekt, forståelse og tilstedeværelse – tiltak som bevarer barnets menneskeverd og identitet, fremmer trygghet og styrker tilknytning til familie eller omsorgspersoner.

Forebygging, støtte til familien tidlig, hjelpetiltak, veiledning og ressurser til å bedre hjemmemiljøet må prioriteres langt høyere enn restriktive tiltak som involverer makt og kontroll.

Ethvert system som åpner for å “låse inne” barn – selv delvis eller midlertidig – må stille svært strenge krav: dokumentert behov, sakkyndige vurderinger, rettsordninger som tillater full prøving av tiltakets lovlighet og nødvendighet.

5. Konsekvenser for samfunnet

Barn som rives ut, eller opplever innesperring og kontroll heller enn støtte, kan bli overtraumatiserte – og bære med seg sår som påvirker skolegang, psykisk helse og sosial integrasjon.

På sikt kan dette føre til en bølge av barn og unge som sliter – som kan bli marginaliserte, eller i verste fall en trussel (for seg selv eller samfunnet) – ikke fordi de er onde, men fordi systemet svikter dem.

Økonomiske kostnader for samfunnet – helsetjenester, psykisk helsevern, sosial tjeneste, kriminalomsorg – blir mye større når barn ikke har fått tidlig og god omsorg.

Avslutning: krav om total reform

Gitt de potensielt alvorlige krenkelsene, farene for traume og de juridiske og etiske problemene, er “låsing” eller innesperring av barn under barnevernets forslag bare toppen av et større systemproblem. Det kreves en total reform:

• Lovmessige rammer må tydeliggjøres for å hindre maktmisbruk.
• Ressurser må settes inn for å styrke tidlig støtte, øke kompetanse, sikre kulturforståelse og familietilknytning.
• Kontrollmekanismer og rettssikkerhet må styrkes: uavhengig vurdering, adgang til domstol, klageordninger, tilsyn.
• Barnevernet må reorganiseres slik at omsorg og empatisk tilstedeværelse blir kjerneverdier, ikke reservetiltak for de som alt er i krise.

Denne praksisen – å “låse inne barn” – er ikke et tegn på styrke, men et symptom på et system i panikk som mister de mest grunnleggende prinsippene.

Dersom ikke tiltak tas nå, risikerer Norge en framtid med traumatiske generasjoner som har mistet troen på at samfunnet vil dem godt, eller at de noen gang vil få bli sett og forstått.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.