I flere tiår har barnevernet vært ansvarlig for å rive barn bort fra sine familier – noen ganger med god grunn, men altfor ofte på grunnlag av feilaktig, mangelfull eller fabrikkert dokumentasjon.

Den nyeste saken fra Ullensvang understreker igjen det sentrale spørsmålet: Hvor mange uskyldige familier har fått sine liv ødelagt av et system som påstår å beskytte dem?

Tusenvis av justismord

Norge har en lang og tragisk historie med barnevernsaker som senere har vist seg å være feilaktige eller sterkt overdrevne. Hundrevis, kanskje tusenvis av familier har fått sine barn tatt på bakgrunn av misforståelser, falske anklager eller manipulerte bevis.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har flere ganger felt Norge for grove overtramp mot familier, men konsekvensene for de ansvarlige har vært minimale. Ansatte i barnevernet går i stor grad fri for straff, og ingen blir holdt ansvarlige for de ødelagte livene som følge av deres handlinger. Samtidig fortsetter systemet å operere som om ingenting har skjedd.

Fabrikkerte vitneforklaringer og manipulert bevis

Det er uunngåelig at barn er spesielt sårbare for påvirkning, men det er nettopp dette som har blitt utnyttet i mange saker. Barn har gang på gang blitt utsatt for ledende spørsmål i avhør, blitt presset til å gi «riktige» svar, og deretter brukt som eneste bevis i saker som har sendt uskyldige foreldre i fengsel for årtier.

Når disse vitneforklaringene bygges på manipulerte avhør, hvordan kan vi da være sikre på at vi ikke skaper systematiske justismord?

Vi har sett det før:

• Bjugn-saken, hvor uskyldige voksne ble anklaget for organiserte overgrep, basert på barn som ble manipulert i avhør.
• Torgersen-saken, der norske rettsinstanser nektet å erkjenne feil, til tross for svake bevis.
• Sunde-saken, hvor en mann ble dømt for overgrep uten fysiske bevis, kun basert på barnevernets vurderinger.

Og listen strekker seg langt.

Barnevernets mørke hemmeligheter

Det største paradokset er at mens barnevernet påstår å beskytte barn, har egne institusjoner vært åsted for noen av de mest grove overgrepene i Norges historie. Tusenvis av barn har blitt mishandlet, voldtatt og ødelagt på statens barnehjem og institusjoner.

• Barnehjemmene på 50-, 60- og 70-tallet: Dokumentert fysisk og psykisk mishandling av barn, men de ansvarlige gikk stort sett fri.
• Jentene på barnehjemmet i Trondheim: Langvarige overgrep, hvor de ansvarlige visste hva som skjedde, men gjorde ingenting.
• Nyere avsløringer om mishandling i moderne barnevernsinstitusjoner: Stadige rapporter om barn som blir dopet, slått eller satt i isolasjon uten tilsyn.

Hvorfor blir ikke de ansvarlige holdt til ansvar? Hvorfor sitter ikke institusjonsledere, barnevernstopper og de som aktivt skjulte overgrepene, i fengsel i 20 år?

Barnevernet og deres skjulte agenda

Barnevernet er bevisst på sin skitne fortid. De vet at de har på samvittigheten flere justismord og feilaktige domfellelser. Derfor trenger de nye saker for å rettferdiggjøre sin eksistens.

Hver gang en ny overgrepssak blir blåst opp i mediene, skapes en illusjon om at de utfører en viktig jobb. Men vi må stille spørsmålet: Er disse sakene ekte, eller er de ytterligere en fabrikkert skandale designet for å trekke oppmerksomheten bort fra barnevernets egne feil?

Når skal det tas et reelt oppgjør med dette systemet? Hvor mange flere uskyldige liv skal ødelegges før vi får den nødvendige endringen?

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Klikk her for å se hvordan du kan støtte oss. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.