Det som skjer i barnevernssystemet i dag, kommer til å bli stående som en skamplett i historiebøkene. Jeg tror helt oppriktig at framtidens generasjoner vil spørre: Hvordan fikk staten lov til å gripe så dypt inn i familier uten at noen stoppet dem?

Hvordan kunne menneskerettighets-spørsmål bli oversett, bagatellisert eller ignorert?

Skandaler år etter år

Det finnes utallige foreldre og barn som i årevis har ropt om hjelp, skrevet side opp og side ned til media og myndigheter, og tryglet om at noen skulle lytte. Likevel ble mange møtt med stillhet. Hvorfor?

Hvorfor tok ikke pressen sin viktigste rolle – å undersøke, utfordre og stille ubehagelige spørsmål?

Reelle konsekvenser

Hvis det en dag blir fastslått at systemet faktisk har begått grove feil, så må konsekvensene også være reelle. Da bør spørsmålet stilles: Hva slags erstatning skylder staten de familiene som er blitt splittet, skadet eller fullstendig ødelagt av feilaktige eller urimelige inngrep?

Erstatning kan aldri gi tilbake tapt tid, tapt barndom eller tapte relasjoner – men ansvar må plasseres et sted.

Vi kan ikke tie

Jeg skriver dette fordi jeg mener at vi som samfunn ikke kan fortsette å tie. Feil kan skje i alle systemer, men når feil får fortsette i årevis – da er det ikke lenger enkeltfeil, men et systemproblem.

Det minste vi kan kreve, er at noen lytter. At noen undersøker. At noen tør å stille spørsmålene ingen andre vil stille.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.