Hva skjer egentlig i barnevernet? Et system som skulle beskytte våre mest sårbare – våre barn – har nå blitt et monument over inkompetanse, byråkrati og total mangel på menneskelig omtanke.

Vi skal være så stolte, for barnevernet har aldri hatt flere ansatte enn nå! Tenk, flere mennesker som skal sørge for at barna våre har det bra, og hvordan går det? Vel, det fungerer visst ikke så bra. Hvorfor skulle det gjøre det? Når papirer og prosedyrer er viktigere enn barnas rettigheter, hva kan vel gå galt?

Masse ansatte og fullt av oversette barn

Så ja, vi har flere ansatte enn noensinne, men til tross for dette er barn fremdeles glemt i et hav av byråkrati. De som er ment å hjelpe, er altfor opptatt av systemet – og kanskje, bare kanskje, det faktum at de har jobb, enn å faktisk gjøre noe for barna.

Det er jo tross alt det viktigste, ikke sant? Hvordan kan vi forvente at et system som tilsynelatende har flere folk enn et politisk parti, ikke fungerer?

Politi og politikere handligslammet

Men vent, det blir verre. Ikke bare blir barna glemt, de blir også utsatt for seksuelt misbruk på institusjoner de er plassert på for å få beskyttelse. Og hva gjør politiet og politikerne? Absolutt ingenting. De ser ut til å være helt lammet av sin egen inkompetanse. Hvor mange barn må lide før de voksne faktisk griper inn?

Kanskje de tenker at det tross alt er mer viktig å beskytte barnevernsansatte og deres prosedyrer enn å redde barna fra misbruk. For hvorfor bry seg om barn når systemet skal opprettholdes, ikke sant?

Et system uten empati

Hvordan kan vi fortsatt tro at barn skal få en stemme når systemet har glemt hva empati er? Hvordan kan vi akseptere at de aldri får være med i beslutningene som påvirker deres liv? Hvorfor skulle de det, når vi har flere ansatte i barnevernet enn noen gang før, men de fremdeles ikke blir hørt? Det er nesten som om systemet har glemt at barn har rettigheter. Men hei, vi har flere folk på kontoret, så alt er sikkert i orden, ikke sant?

Og ressurser, ja – det er vel alltid et tema, men vi har så mange ansatte! Hvordan kan vi forvente at et system som er så underbemannet, overbelastet og ineffektivt, ikke gjør jobben sin? Hva mer kan vi gjøre når barnevernet har flere ansatte enn noen gang, men fortsatt ikke klarer å beskytte barna?

Åpenbart er det ikke nok – de ansatte er enten utbrente eller rett og slett mer opptatt av å følge prosedyrer enn å faktisk gjøre en forskjell. Og her står vi – ser på at barna våre blir glemt, ignorert og utsatt for overgrep.

På kollisjonskurs med virkeligheten

Barnevernet er på full kollisjonskurs med virkeligheten, og barna er de som betaler prisen. Det er på høy tid at vi river hele systemet, kaster bort alt som ikke fungerer, og bygger det på nytt med barna i sentrum – vi kan ikke vente ett eneste sekund.

Alle som er seriøse om det å verne barn må kreve handling!