Barnevernet – en institusjon som har forvaltet sitt autoritære mandat med en brutalitet som får selv historiens mørkeste kapitler til å blekne. Dette er ikke et system for “beskyttelse.”

Dette er en knusende maskin, designet for å rive familier i fillebiter og kaste uskyldige barn inn i et kaldt, byråkratisk helvete.

Barnevernet er rasistisk

I tiår etter tiår har barnevernet systematisk ødelagt liv, særlig blant minoritetsbefolkningen. Med en nesten uhyggelig presisjon har de utpekt barn med feil hudfarge, feil kultur, feil språk, som objekter for sin groteske praksis. Deres “omsorg” er en vits – en ondskapsfull, isfrontet løgn som har etterlatt en generasjon av rotløse barn, fratatt kjærligheten og identiteten de skulle vokse opp med.

Barnevernet er ikke annet enn en institusjon bygget på fordommer og maktbegjær, kamuflert bak et falskt moralistisk slør. Bak lukkede dører har de tatt avgjørelser som minner om de verste totalitære regimene. De river barn vekk fra sine hjem, fra sine familier, uten hensyn til konsekvensene. Minoritetsbarn? Da er dommen nesten automatisk: De er ute av stand til å gi trygghet, påstås det. Foreldrene blir behandlet som annenrangs borgere – eller verre, som dyr uten evne til å elske sine egne barn.

Overgrep er ikke vern

Men hva skjer med disse barna? De blir dyttet inn i fremmede hjem, hvor de ofte blir møtt med likegyldighet, misforståelse eller direkte mishandling. De mister sin identitet, sine røtter, sin verdighet. Alt fordi et system fullstendig ute av stand til selvkritikk har besluttet at deres familier ikke “passer inn.”

Dette er ikke barnevern. Dette er overgrep – institusjonalisert, normalisert, maskert som omsorg. De som forsvarer dette systemet, er medskyldige i lidelsen til tusenvis av barn og familier. Statistikken lyver ikke: Barnevernet fungerer ikke. Det produserer ikke bedre liv; det produserer knuste mennesker.

Det er barnevernet som er problemet

Når vi ser på barnevernet, ser vi en institusjon som har blitt sin egen verste fiende. Den opererer ikke for å beskytte barn, men for å rettferdiggjøre sin egen eksistens. Det finnes ingen ære i deres handlinger, ingen rettferdighet i deres dommer. Det er en systematisk destruksjon av det som burde være ukrenkelig – familien, barndommen, kjærligheten.

Nok er nok. Dette er ikke et rop om reform, men et krav om fullstendig omveltning. Hvor mange flere liv må knuses før vi innser det? Barnevernet er ikke løsningen. Det er problemet.