Vi står overfor et moralsk dilemma i Norge. Det er en nasjonal blindhet for barnevernet som opererer skjult bak lukkede dører.

Vi mobiliserer verdenssamfunnet for å fordømme urett mot barn i fjerne konfliktsoner, men lukker øynene når mørket senker seg over familiene i vårt eget nabolag.

Hvorfor er den nasjonale indignasjonen så øredøvende fraværende når barns rettssikkerhet kompromitteres av våre egne institusjoner?

Barnevernet er tvers igjennom korrupt

​Det har vokst frem en tung, byråkratisk struktur, et indre hvelv, der sannheten filtreres og kritikk preller av. Dette er ikke lenger en hjelpetjeneste – det har blitt et maktsystem som er vanskelig å utfordre.

• ​Subjektive dommer: Beslutninger om barnas skjebne hviler altfor ofte på tynne, subjektive vurderinger fra saksbehandlere, uten det solide bevisgrunnlaget som kreves i et rettssamfunn. Personlige tolkninger får trumfe faktum.
• Økonomisk symbiose: Systemet er infiltrert av en usunn økonomisk loop. Advokater, psykologer og etater er gjensidig avhengige av sakene som oppstår. Når et system genererer sin egen økonomi, blir det incentiv til å opprettholde, heller enn å løse, problemet.
• ​Lydighet over åpenhet: De som er fanget i denne strukturen beskriver frykt og taushet. Barnevernets indre undersøkelser fremstiller systemet som velfungerende, mens de som har mistet barna sine – de hardest rammede – er utelatt fra fortellingen.

Når en institusjon blir uangripelig, ukritiserbar og selvbekreftende, har den passert grensen fra offentlig tjeneste til noe som ligner en autoritær enklave.

Den norske dobbeltmoralen om å “verne barn”

Vår statsminister reagerer med rette mot bortføring av barn i Ukraina. Hele nasjonen står samlet i kravet om tilbakeføring og ansvarliggjøring. Og det skal vi!

Men hvor er den samme, kompromissløse moralske ryggraden rettet mot vår egen maktutøvelse?

Vi krever tilbakeføring og trygghet “der borte,” men tillater at norske barn fjernes fra sine biologiske foreldre, noen ganger på det som oppfattes som utydelige eller tvilsomme premisser, uten det samme nasjonale ramaskriket.

Vi mangler total åpenhet om hvilke tiltak som settes i verk for å sikre at barn som er flyttet i Norge, har en reell og prinsipiell mulighet for retur.

Et land som bare bryr seg om andre lands barn

​Det er en skremmende prioritering. Sterke følelser for krigsrammede barn i utlandet – og knapt et sukk for de som blir usynlige ofre for maktapparatets avgjørelser i våre egne gater.

​Vi krever handling – NÅ. ​Vi kan ikke lenger godta at barn er systemets gissel. Dette er ikke teorier, dette er liv som ødelegges.

Slik kan barnevernet bli et ekte vern av barn

​Ekstern kontroll: Etabler en uavhengig og mektig kontrollinstans som kan ettergå barnevernsvedtak og -praksis, frikoblet fra interne bånd og økonomiske interesser.

​Transparens: Kreve total åpenhet rundt de økonomiske båndene som binder profesjonene (advokater, psykologer, institusjoner) til systemet.

​Gjenreis rettssikkerheten: Prinsipielle krav om tilbakeføring og gjenforening må gjelde med samme tyngde i Norge som vi krever internasjonalt.

Vi må alle gjøre noe med barnevernet

Kjøre alle. Dette er tidspunktet for å se systemfeilen i øynene. Hvis du reagerer på urettferdighet mot barn overalt, må du også kreve rettferdighet her. Del dette. Snakk høyt.

Vi må bryte barnevernets lukkede vegg og sikre at makt ikke utøves uten konsekvenser. Barnas skjebne skal ikke avgjøres i et mørkt rom – de fortjener lys, åpenhet og rettssikkerhet i eget land.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.