Barnevernet er blant de mest inngripende offentlige tjenestene vi har. Det kan åpne undersøkelser, innhente taushetsbelagte opplysninger, vurdere foreldres omsorgsevne og fremme saker om omsorgsovertakelse.

Slike beslutninger griper direkte inn i retten til familieliv og stiller derfor de høyeste krav til lovlighet, habilitet og rettssikkerhet.

Derfor bør alle kommuner tåle ett enkelt spørsmål: Hvilke oppgaver utføres av kommunens egen barnevernstjeneste, og hvilke utføres av private aktører?

Driver selskap som selger saksbehandling i barnevernet

I Brønnøysundregistrene finnes et enkeltpersonforetak registrert under navnet Vesterå konsulenttjenester med følgende virksomhetsbeskrivelse:

“Saksbehandling og tiltaksoppfølging etter barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven. Prosjektarbeid og prosjektledelse knyttet til barnevern, helse, familie. Miljøterapi i institusjoner.”

Ifølge offentlige opplysninger har innehaveren av dette foretaket, Lisa-Mari Vesterå, tidligere hatt lederstillinger i det kommunale barnevernet blant annet som leder for Saltdal og Beiarn barnevern og barnevernet i Bodø.

Dette reiser spørsmål som det er naturlig at offentligheten ønsker svar på – ikke fordi slike forhold i seg selv innebærer noe kritikkverdig, men fordi barnevernet utøver offentlig myndighet.

• Har Bodø kommune kjøpt tjenester fra foretaket?
• Hvis svaret er ja, hvilke tjenester gjelder det?
• Har oppdragene vært begrenset til faglige råd og spesialistbistand?
• Eller har de omfattet oppgaver som undersøkelser, saksbehandling, vurderinger eller tiltaksoppfølging etter barnevernloven?
• Hvordan er det i så fall dokumentert at oppgavene ligger innenfor de rettslige rammene?
• Er det foretatt habilitetsvurderinger dersom en person har eller har hatt roller både i offentlig barnevern og privat virksomhet innen samme fagområde?

Dette er ikke spørsmål om enkeltpersoners integritet – det er spørsmål om hvordan kommunen organiserer offentlig myndighetsutøvelse.

Loven setter grenser

Dette er ikke et område hvor kommunene står fritt. I brev fra Barne- og familiedepartementet til Bufdir 20. oktober 2017 ble det trukket en klar rettslig grense:

“Kommunen kan ikke delegere eller legge oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet til private aktører uten hjemmel i lov.”

Departementet presiserte samtidig at kommunene kan kjøpe inn faglig bistand, sakkyndig kompetanse og rådgivning. Det avgjørende skillet går mellom faglig bistand og utøvelse av offentlig myndighet.

Ansvaret for myndighetsutøvelsen kan ikke flyttes over på private uten lovhjemmel. Dette følger også av grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper om legalitet, ansvar og demokratisk kontroll.

Menneskerettighetene skjerper kravene

Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 beskytter retten til respekt for familielivet. Den europeiske menneskerettsdomstolen har gjennom en rekke dommer mot Norge understreket at inngrep i familielivet krever en lovlig, forsvarlig og betryggende saksbehandling.

Det er ikke tilstrekkelig at resultatet fremstår riktig. Selve prosessen må tilfredsstille kravene til rettssikkerhet.

Når Norge gjentatte ganger er blitt dømt for krenkelser av EMK artikkel 8 i barnevernssaker, bør kommunene være særlig opptatt av å kunne dokumentere at organiseringen av tjenesten holder seg klart innenfor lovens rammer.

Åpenhet er den beste garantien

Den enkleste måten å skape tillit på er å være åpen. Dersom kommunen benytter private aktører, bør den kunne redegjøre for:

• hvilke oppdrag som er kjøpt,
• hvilke konkrete arbeidsoppgaver som er utført,
• hvilke oppgaver som utelukkende er utført av kommunens egne ansatte,
• hvilke habilitetsvurderinger som er foretatt,
• og hvordan kommunen har sikret at offentlig myndighetsutøvelse ikke er overlatt til private i strid med regelverket.

Dersom alt er gjort i samsvar med loven, vil åpenhet styrke tilliten. Og dersom kommunen ikke ønsker å svare, vil spørsmålene naturlig nok bestå.

Rettssikkerhet tåler innsyn

Denne debatten handler ikke om å mistenkeliggjøre private fagpersoner. Mange besitter verdifull kompetanse som kommunene kan ha legitimt behov for å kjøpe inn.

Debatten handler heller ikke om å rette beskyldninger mot enkeltpersoner – den handler om et grunnleggende rettsstatsprinsipp: Den offentlige myndigheten som kan gripe inn i familielivet må utøves av de organene loven har gitt denne myndigheten til.

Derfor bør kommunene møte spørsmål om bruk av private aktører med dokumentasjon og ikke taushet.

Rettssikkerhet krever åpenhet, kontroll og at offentlig myndighetsutøvelse alltid skjer innenfor de rammene Grunnloven og menneskerettsloven stiller opp.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.

Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.