I lys av at EMD 22. januar 2026 avviste saken J. L. vs Norway, så føler jeg det er nødvendig å få frem en del ting som ikke alle vet eller som av en eller annen grunn fort blir “glemt” av. 

Jeg synes rett og slett det er betenkelig, og det er viktig at dette kommer ut til den norske befolkningen. 

Mange som har sendt barnevernssaker til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) sitter igjen med en vond følelse, nemlig at: 

• Systemet som skal kontrollere Norge, finansieres av Norge selv – med svært store beløp. 
• Dette er ikke konspirasjon. Dette er offisielt dokumenterte fakta. 

Faste bidrag hvert eneste år

Norge betaler årlig et obligatorisk medlemsbidrag til Europarådet, som EMD er en del av. Dette er ikke frivillig – og beløpet er høyt!

Norges bidrag ligger i størrelsesorden 8–9 millioner euro årlig (ca. 85–95 mill. kroner) i senere år.  Disse pengene går til Europarådets samlede budsjett – inkludert EMD. 

Ekstrabidrag til EMD

Så har vi Ekstrabidraget i 2019 da, som gikk direkte til EMD, hvorfor snakkes det ikke om det? I tillegg til de faste bidragene ga Norge i 2019 et ekstra frivillig bidrag på 600 000 euro, øremerket EMDs arbeid. 

Dette ble sagt helt åpent av kronprins Haakon i Strasbourg. Sitat fra talen 18. mars 2019: 

“Norway has been a longstanding supporter of the Court. I am therefore glad that the Norwegian Government has decided to make a further contribution of 600,000 euros to the Special Account for 2019. We hope that this will alleviate the burden on the Court and make it possible to further reduce the backlog of cases.”

Dette var altså et ekstra bidrag utover faste medlemsbidrag rettet mot behandling av saker i domstolen .

Norge i EMD – hva viser statistikken?

Ifølge offisiell statistikk fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM): 

• Rundt 96 % av klager mot Norge blir avvist og aldri realitetsbehandlet. 
• Totalt har EMD avsagt 74 dommer mot Norge historisk. 
• I 48 av disse (ca. 65 %) ble Norge dømt for menneskerettighetsbrudd. 
• I resten ble Norge frifunnet.

Dette betyr at svært få saker slipper gjennom nåløyet, og at mange klagere aldri får sin sak vurdert på realiteten. 

Et viktig perspektiv fra Gro Hillestad Thune

Tidligere EMD-dommer Gro Hillestad Thune har pekt på den store kontrasten mellom Norges størrelse og antallet saker og domfellelser i Strasbourg. 

Det hun faktisk sier i et intervju i Dagbladet 12.9. 2020 kan nesten leses som en analogi til “å finne en nål i en høystakk”: 

At det er overraskende og tanke­vekkende at et relativt lite og rikt land som Norge har så mange saker og fallende dommer i et internasjonalt system som EMD – noe som i seg selv bør få folk til å løfte øyenbrynene.

Hvorfor reagerer ingen?

Dette handler ikke om å påstå korrupsjon. Det handler om systemtillit. For mange som har hatt saker mot Norge i EMD – særlig i barnevernssaker – er det umulig å ikke stille spørsmål: 

• Hvordan oppleves uavhengigheten når staten man klager på også er en stor bidragsyter? 
• Hvor går grensen mellom støtte og interessekonflikt? 
• Hva gjør dette med tilliten til avgjørelsene – særlig når de fleste saker aldri behandles? 

Og i rettsstaten er opplevd uavhengighet like viktig som formell uavhengighet. 

Fakta som ikke kan bestrides: 

• Norge er med på å finansiere EMD gjennom Europarådet 
• Norge ga et ekstra bidrag på 600 000 euro i 2019 
• Dette ble sagt offentlig i en offisiell tale 
• Flertallet av klager mot Norge blir avvist uten realitetsbehandling 

Det minste vi kan kreve: 

• Full åpenhet 
• Reell armlengdes avstand 
• At kritiske spørsmål ikke stemples som “mistenkeliggjøring”

For når det gjelder barn, familier og menneskerettigheter, er dette for viktig til å ties i hjel! 

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.