Lovbrudd er lovbrudd, også når det skjer “på ordre”. Fosterforeldre er voksne mennesker og personlig ansvarlige for egne handlinger.

Å “følge beskjed fra barnevernstjenesten” fritar ikke fosterforeldre for ansvar.

Eksempler på alvorlige lovbrudd mot fosterbarn

• Nekte eller utsette nødvendig helsehjelp
• Frata barn telefonkontakt eller kontakt med familie uten vedtak
• Lyve om eller gi uriktige opplysninger om barnets foreldre
• Psykisk eller fysisk avstraffelse, trusler eller isolasjon
• Manipulering og fremmedgjøring av barnet fra egen familie
• Overkjøring av barnets stemme og medvirkning

Dette er like forbudt som andre straffbare handlinger. Hadde barnevernet bedt fosterforeldre stjele i en butikk, ville ingen gjort det.

Hvorfor er det da “greit” å bryte barns menneskerettigheter?

Kriminelle handlinger krenker rettigheter

• EMK art. 8 – retten til familieliv
• Grunnloven § 104 – barnets beste og medvirkning
• FNs barnekonvensjon art. 3 – barnets beste

Lovbrudd i barnevernets navn er fortsatt lovbrudd. Barn har rettigheter – også i fosterhjem.

Når det nå åpnes for å gi ansatte i barnevernstjenesten reelle rettslige konsekvenser og strafferettslig ansvar, markerer dette et nødvendig og rettssikkerhetsmessig oppgjør.

Man er personlig ansvarlig for lovbrudd

Flere kommuner har valgt å gå imot egen barnevernstjeneste, og det er uttalt av ledende jurister, herunder advokat John Christian Elden, at ansatte i barnevernet må kunne holdes ansvarlige på lik linje med annet offentlig personell som leger, sykepleiere og NAV-ansatte når de begår lovbrudd i tjeneste.

Dette innebærer at lovbrudd begått i barnevernets navn ikke lenger kan skjermes som systemfeil, verken når handlingene utføres direkte av barnevernstjenesten eller indirekte gjennom fosterhjem. Fosterhjem er ikke private aktører uten ansvar, men handler på vegne av det offentlige og er forpliktet til å ivareta barnets grunnleggende rettigheter.

Et avgjørende og ofte oversett rettslig poeng er at fosterhjem er selvstendig og personlig ansvarlige for egne handlinger. Fosterforeldre er voksne, samtykkekompetente personer og kan ikke fritas for ansvar ved å vise til instrukser, føringer eller forventninger fra barnevernstjenesten.

Politiet har plikt til å stoppe alvorlig lovbrudd

Dersom barnevernstjenesten hadde bedt fosterforeldre om å begå et åpenbart straffbart forhold – som å stjele i en butikk – ville dette ikke blitt utført, nettopp fordi handlingen er ulovlig. 

Det samme rettslige prinsippet gjelder når fosterhjem utfører ulovlige inngrep mot et barn. Det er ikke mer lovlig å frata et barn grunnleggende rettigheter enn å begå andre straffbare handlinger.

Lovbrudd i fosterhjem er vanlig i Norge

Det foreligger dessverre en utbredt praksis der fosterhjem, helt eller delvis på ordre eller i forståelse med barnevernstjenesten, begår alvorlige lovbrudd mot fosterbarn. 

Dette omfatter blant annet å nekte eller utsette nødvendig helsehjelp, herunder legekontakt og psykisk helsehjelp, å gi uriktige, villedende eller direkte falske opplysninger om barnets foreldre, samt å fremstille foreldre som farlige, rusavhengige eller uegnede uten faktisk og dokumentert grunnlag. 

Videre omfatter dette ulovlig fratakelse av barnets telefonkontakt eller annen kommunikasjon med foreldre og nettverk, fysisk og psykisk avstraffelse, trusler, isolasjon og kontrollerende tiltak, samt systematisk manipulering av barnets oppfatning av egne foreldre gjennom frykt, lojalitetskonflikter og fremmedgjøring.

Slike handlinger kan utgjøre grove brudd på straffelovens bestemmelser om vold, mishandling, tvang, frihetsberøvelse, omsorgssvikt og ærekrenkelser, samt brudd på helse- og omsorgsrettslige plikter overfor barn. 

De innebærer også alvorlige krenkelser av barnets menneskerettigheter.

Fosterforeldre er pliktige til å følge loven

Fosterhjem er rettslig forpliktet til å ivareta barnets lovbeskyttede rettigheter, herunder retten til privat- og familieliv etter EMK artikkel 8, prinsippet om barnets beste og barnets rett til medvirkning etter Grunnloven § 104, samt FNs barnekonvensjon artikkel 3, som etter menneskerettsloven har forrang fremfor norsk lov. 

Medvirkning til lovbrudd og menneskerettighetskrenkelser er straffbart også når handlingen skjer etter instruks fra en offentlig myndighet. 

Å påberope seg at man “fulgte ordre” fritar ikke for personlig strafferettslig ansvar i norsk rett.

Det er viktig og riktig å melde fra om lovbrudd

Når barnevernstjenesten nå holdes til samme rettslige og strafferettslige standard som annet offentlig personell, følger det både logisk og rettslig at fosterhjem som utfører eller medvirker til lovbrudd mot barn kan og skal holdes personlig ansvarlige.

Dette markerer et nødvendig oppgjør med en praksis der barns grunnleggende rettigheter over tid har blitt krenket uten konsekvenser for de ansvarlige.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.