På TV i dag ser jeg myndighetene vil at foreldre skal sørge for at barna går på skolen også når barna ikke vil. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier at dette er veldig viktig.

Hun ler og smiler, og sier at hun vet det kan være vanskelig for foreldre å drive det igjennom, men hun gir dem den orakel-oppskriften at de skal forklare barna at det vil gavne dem i fremtiden. Hva når barna ikke lar seg “forklare”? Skal foreldrene bruke makt? Hva slags makt?

Tvang og makt fra foreldrene utløser barnevernssak

Nordtun unnlater å nevne hva foreldre risikerer skjer hvis de gjennomfører noe slikt. Veien til tvangsfjerning av barna fra familien og installasjon på institusjon eller i fosterhjem er meget kort, det vet alle som har sett barnevernet på nært hold, har opplevet hvor omfattende usannheter som serveres fra offentlig hold, og ikke bare hørt på pratet om hvor storartet barnevernet hjelper barn.

Hva foreldre risikerer ved å bruke noen form for “Misj masj”: at barna beskylder dem for tvang og det som verre er – påstander som med sikkerhet fører til aksjon mot foreldrene og også mot barna fra skolefolk, helsesykepleiere, psykiatri, psykologi, barnevern; at de “barnefaglige” snapper opp påstander og bruker dem som aksjonsbasis på eget initiativ – de er opplært til å snappe opp sladder, “til barnets beste”.

Barnevernet bruker alle slags unnskyldninger for å ta barna

For alle oss som har sett barnevernet i aksjon med å sprenge familier og skape varig skade for barn og foreldre, er dette klinkende klart. Men vi vet at almenheten fortsetter og fortsetter å tro at de som rammes av barnevernets ødeleggelser, er umulige og foraktelige som foreldre, at de lyver, driver med “konspirasjonsteorier”, at de har vrangforestillinger, at barna “må få nye foreldre”.

“Foreldremyndighet” til å styre sine barn unna fare og skade er jo avskaffet ved lov. Nå heter det “foreldreansvar”, men det medfører ingen myndighet. Det er klart i Norge, men preger også andre land med lignende inspirert sosial-sektor.

Her har vi Danmark og, bl.a. med en episode vedrørende en far som forventes å få sønnen av gårde på skolen. Det er morsomt å le og smile av det, men er reinspikka virkelighet. Kunne like gjerne vært norsk, og jeg kjenner barnevernssaker hvor slikt vinner frem – mot foreldrene.

Når samfunnet har sjikanert foreldre lenge nok

Nei, kjære barnefaglige, norske stat: Man kan ikke, slik det er gjennomført i norsk samfunn for lengst, mistenkeliggjøre, umyndiggjøre og “tolke” som uviktig det foreldre vil for sine barn, og så pålegge foreldre ansvaret når barna gjør som de vil med skolegang og ymse annet.

Det vil si: Man kan jo gjøre det, men det får neppe noen ønskelig effekt. Derimot kan det jo bli flere barnevernssaker av det, og det gir jo arbeid for de barnefaglige profesjonene.

Staten vil være foreldrene til alle barn

Det offentlige Norge har som sagt forlengst, både gjennom praksis og lovgivning, tatt makten over familiers barn og herset foreldre til taushet og redsel. I denne tilstanden holdes tilfeldige familier fanget og må “avgi” sine barn til offentlig styring.

Og her forblir nasjonen inntil de barnefaglige kadrene dels settes på plass, dels elimineres fra de aller mest skadelige tingene de gjør. Ved lov. Altså inntil familiers rett til selvbestemmelse gjeninnføres. – Og kom bare ikke og si at jeg mener det skal være frihet til barnemishandling. De som fortsatt har litt tankevirksomhet i behold trass i all hjernevasken, vet bedre, eller kan finne det ut.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.

Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.