Feiringen av grunnlovsdagen i Norge fungerer som en gripende, om enn paradoksal, refleksjon over nasjonens forpliktelse til frihet og rettsstatsprinsipper.
Den 17. mai samles innbyggerne under et hav av flagg for å hedre Eidsvollsgrunnloven, et dokument forankret i beskyttelsen av individuelle rettigheter, rettssikkerhet og privatsfærens hellighet.
Barnevern og dommere driter i lover og rettigheter
Likevel står denne patriotiske oppvisningen for titusenvis av ofre for barnevernet i skarp kontrast til de utallige overgrepene mot innbyggerne begått av det norske barnevernet. Det er i en årrekke fastslått at barnevernet opererer ukontrollert og omgår den konstitusjonelle beskyttelsen som skal gis familier, og forvandler Norge til et “lovløst” land der staten – snarere enn mennesker – har absolutt suverenitet over hjemmet.
Dette skaper en hjemsøkende ironi: en befolkning som jubler for et grunnleggende charter som garanterer frihet fra vilkårlig statlig innblanding, samtidig som den lever i et system der trusselen om statlig pålagt separasjon for titusenvis av foreldre er alt annet enn konstitusjonell.
Det er skarp kontrast til politikernes festtaler om Norge som en bastion for menneskerettigheter og den levde virkeligheten til titusenvis av familier der staten har forlatt de samme prinsippene den feirer i gatene.
Dommere som ikke følger loven er kriminelle
Når når et statlig organ som barnevernet gis myndighet til å gripe inn i familielivet med minimale bevisterskler, skaper det et miljø der de grunnleggende prinsippene om rettssikkerhet og uskyldspresumsjon forsvinner. I denne sammenhengen blir domstolenes rolle et sentralt stridspunkt; når norske dommere konsekvent henvender seg til barnevernets saksbehandlere, sakkyndige psykologer og kommuneadvokater i stedet for å delta i streng, uavhengig gransking av fakta, slutter retten å fungere som en beskyttelse av sivile friheter og blir i stedet et stempel for statlig diktatur.
Implikasjonene av denne åpenbare korrupsjonen er dyptgripende, og er et tydelig skifte mot en juridisk kultur der statens overformynderi erstatter de konstitusjonelle rettighetene til individuelle borgere. Når rettsvesenet blir sett på som å ikke holde barnevernet ansvarlige, fremmer det uten tvil en følelse av juridisk lovløshet, der familier opplever at rettighetene deres er en bløff og ignoreres i forhold til forvaltningspolitikken.
Vi har flere domfelte dommere i norske rettssaler
Videre har denne dynamikken trukket internasjonal gransking, særlig fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som tidligere har avsagt flere dommer som har domfelt en lang rekke norske dommere for å ha brutt grunnleggende lover ved ikke å respektere retten til familieliv.
Dette reiser det åpenbare spørsmålet: hvorfor har vi dommere i Norge som er dømt for alvorlige lovbrudd?
Debatten omrking Grunnloven og barnevernet dreier seg om noe helt essensielt og prinsipielt: den systemiske vektleggingen av å beskytte “barnets beste” som en juridisk unnskyldning fra at korrupt rettsmiljø som undergraver rettsstaten, fremfor den strenge juridiske beskyttelsen av familier som definerer et demokratisk samfunn.
StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.
Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.