Det er nesten rørende å se hvordan Norge, mediene og politikerne har forvandlet et barnemord til en fargefest. Gul – Tamimas “favorittfarge” – er blitt heist som et symbol mot rasisme.

Som om et dryss av symbolikk kan dekke over den egentlige stanken: at Tamima ble drept på jobb i en barnevernsinstitusjon – drept av en 18-åring som selv hadde vært under barnevernets omsorg siden han var liten.

Barnevernet dreper

Dette er ikke bare en tragisk enkelt­hendelse. Det er et systemsvikt i sin reneste form. Hvordan kan et statlig system, med milliarder i budsjetter, med hele apparatet av “eksperter” og ansatte, ende opp med å produsere ungdommer så skadet at de til slutt tar et liv?

Hvordan kan det skje at en ung kvinne sendes på jobb, og aldri kommer hjem igjen – fordi institusjonen som skulle hjelpe, ble et sted for vold og død?

Gulfarven er en distraksjon

I stedet for å stille disse spørsmålene, får vi lysmarkeringer, ballonger og tårevåte taler. Vi får medier som skriver side opp og side ned om farger, samhold og symboler – mens det mest åpenbare forblir usagt: barnevernets maskineri har i flere tiår knust barn og familier i stillhet. Nå har svikten kostet et ungt menneske livet.

Men det blir for ubehagelig å peke på makten, institusjonene og systemet som sviktet – igjen. Så vi maler landet gult og later som vi har gjort noe viktig.

Rettferdighet er ikke å feire en farge. Rettferdighet er å ta et oppgjør med det systemet som lot Tamima dø.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.