Det pågår en debatt om forslaget om å senke aldersgrensen for barns partsstatus fra 15 til 12 år. Noen mener barn er for unge til å forstå systemet. Andre frykter påvirkning.
12-åringer skal få partsrettigheter i barnevernssaker – og kanskje er det på høy tid.
Alle barn har partsrettigheter uansett alder
Men la oss snu spørsmålet: Kan det faktisk være viktig at barn får partsrettigheter tidligere?
Barn på 12 år er ofte mer direkte, mer ærlige og mindre formet av systemet enn eldre ungdom.
En 15-åring kan allerede ha vært i kontakt med barnevern, institusjoner, sakkyndige og advokater i flere år – og dermed blitt påvirket av narrativene som finnes i systemet.
En 12-åring kan i mange tilfeller være nærmere sin egen opplevelse av virkeligheten.
Hvis et barn skal flyttes, undersøkes eller bli en del av en barnevernssak, er det bare rimelig at barnet også får:
- en egen stemme i saken
- mulighet til å klage
- rett til egen representasjon
Barn blir ofte omtalt i rapporter, vurderinger og sakkyndige erklæringer – men altfor ofte uten at de faktisk har juridisk innflytelse.
Kan barna stole på advokatene som er betalt av staten?
Samtidig må vi stille de vanskelige spørsmålene: Hvem sørger for at barnets stemme er fritt uttrykt, og ikke formet av voksne med makt i systemet?
Hvordan sikrer vi at barns meninger ikke brukes selektivt for å legitimere beslutninger som allerede er tatt?
Å gi barn partsrettigheter kan være et viktig steg for rettssikkerheten – men bare hvis systemet samtidig holdes ansvarlig.
Barn skal ikke bare bli hørt. De skal også bli beskyttet mot maktmisbruk.
Hva mener du? Er 12 år en riktig alder for partsrettigheter i barnevernssaker – eller bør grensen være annerledes?
StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.
Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.
