I de senere år har det fremkommet opplysninger i media som skremmer vannet av småbarnsforeldre, eller foreldre som venter sine første barn. Og vi har sett foreldre som rømmer til Polen, for å berge dem unna det norske barnevernet.

Svanhild-saken var en av de første barnevernsakene der barneverntjenesten vant frem med falske beskyldninger mot en mor og hennes familie. Etter hvert har det gått inflasjon i de beskyldningene som dannet grunnlaget for å frata foreldre som Svanhild sine to barn.

Godt betalte sakkyndige psykologer

Med skruppelløse psykologer på lag og på lønningslisten «som rettpsykologer og fagdommere» fremmet barneverntjenesten beskyldninger mot Svanhild som var hinsidig all fornuft. Svanhilds IQ ble satt på nivået til en grønnsak. I dag er det bevist at Svanhilds IQ test ligger i det øvre laget av mennesker som har fått utført IQ tester.

Det hjelper lite om vi har et politisk demokrati, med folkevalgte representanter og kjønnskvotering, om våre politikere avgir makt til et byråkrati som praktiserer diktatur, eller tolker deler av loven som en viss mann tolker Bibelen. Historisk sett er det blitt fremmet detaljer om barnevernforetak som er utført for barnets beste gjennom de siste 100 år og frem til 1992 da barnevernsnemndene ble opprettet.

Allerede mange år før århundreskifte 1800 – 1900 hadde landet opprettet en institusjon for vanskeligstilte barn og ungdommer. Bastøya var et beryktet barnevernforetak som eksisterte helt frem til midten av 50-tallet.

Barnevernet er overgriperen

Denne dramatikken og grufullheten som utspant seg på Bastøya er dokumentert i filmen «Kongen på Bastøy». I nevnte tidsrom har det vært utallige barnevernshjem og barnevernsforetak der barn ble misbrukt og utnyttet på det groveste. Vi kan med sikkerhet si at i kretsene rundt dette systemet var overgrepene vel kjent. Der det var mer behagelig å snu ryggen til, og lukke både munn og øyne.

Den ekspansjon i omsorgsovertakelser som har utviklet seg siden fylkesnemndene ble etablert i 1992 har sin forklaring i at demokratiske retningslinjer er fjernet. I dag har vi ikke et folkevalgt organ som styrer barneverntjenesten i dette landet. Den eneste som kan regne seg som folkevalgt i så måte er barneministeren, som har et enormt byråkrati å styre, eller la seg styre av.

Alle tjener penger på omsorgsovertakelser

Barnevernsnemndene som egentlig er et forvaltningsorgan, og fungerer som en underliggende domstol, som er bekledd av personer som har økonomiske fordeler med at systemet får bestå og gjerne utvikle seg til et enda større maktorgan. Der rettspsykologene og psykologer som tiltrer barnevernsnemnda som fagdommere har fått utvikle en lønnsadel innenfor sin yrkesgruppe.

Psykologi er et vanskelig tema, der psykologenes antakelser fremmes fra sak til sak med klipp-og-lim metoden, slik at familien ikke kjenner seg igjen i psykologenes antakelser.

For den vanlige meddommer i dette forvaltningsorganet blir det vanskelig å greie å fremme sine argument, mot det som legges til grunn fra psykologen og en nemndsleder som ønsker å opprettholde dette systemet. Saken for den private part er allerede tapt i barnevernsnemnda selv om det blir dissens, «en mot og to for».

Når slike saker havner i tingretten som ankesak, så er det på ingen måte til fordel for den private part. Tingretten oppretter en rettspsykolog som gransker familiens sak, der denne psykologen bruker barnevernets argumenter for sin inngripen og gjerne dommeravhør av barna som er under enhver kritikk, utført av tildels skruppelløse politifolk som den ene og alene sannhet.
 Ut over dette er det psykologiske fagdommere som tiltrer tingretten.

Når den rettspsykologiske rapporten fremmes i retten og den psykologiske fagdommeren stort sett er enig, så blir den psykologiske antakelsen så sterkt vektlagt at det i seg selv utgjør utfallet i domsavgjørelsen.

Psykopati satt i system

Selv om den private part fremmer beviselige påstander om uriktigheter med barneverntjenestens bevisførsel, eller uriktige påstander. Jeg har tidligere kalt systemet for et byråkratisk diktatur, men at det er en utbredt systempsykopati som utføres kan ikke bortforklares.

I storparten av disse barnevernsakene som utføres i dette landet, er det en mengde mennesker i offentlige stillinger som er klar over at det foregår overgrep, uten at de evner eller har mot nok for å synliggjøre galskapen.

Men historien vil avdekke noe av de mest infernalske gjerninger som er utført med begrunnelse i «barnets beste», der den økonomiske vinningen for lojale psykologer og kommunale advokater, som har greid å fjerne bevis og juss, for å erstatte dette. Ikke annet enn psykopati satt i system.