I 2009 vedtok Stortinget en lov som skulle beskytte de mest sårbare barna og familiene i Norge. I 2010 trådte den i kraft. Siden da har tusenvis av mennesker fått livet ødelagt – basert på rapporter som aldri ble skikkelig kvalitetssikret.
Den 19. februar 2009 sto Odelstinget samlet: Norge skulle få en Barnesakkyndig kommisjon (BSK). Oppgaven var krystallklar: Kommisjonen skulle kvalitetssikre alle rapporter fra sakkyndige i barnevernssaker før de kunne brukes som grunnlag for tvangsvedtak.
Løftet fra Stortinget og hva som egentlig skjedde
Stortinget var enstemmig. Endelig skulle faglige rapporter som la grunnlag for omsorgsovertakelser, tvangsadopsjoner og samværsnektelser, bli gransket av uavhengige eksperter. Loven trådte i kraft 1. januar 2010.
Her kommer det som kan være blant de største systemiske skandalene i norsk rettshistorie:
Kommisjonen har ALDRI hatt tilgang til saksdokumentene!
La det synke inn.
Kvalitetssikrer noe de ikke vet noenting om!
BSK skulle kvalitetssikre rapporter som la grunnlag for å rive barn fra foreldre. Men kommisjonen har kun mottatt den ferdige rapporten – uten å vite:
- Hva mandatet egentlig inneholdt
- Hvilke opplysninger som var tilgjengelig for den sakkyndige
- Hva som var ikke undersøkt
- Hvilken kontekst vurderingene ble gjort i
Hvordan skal man kvalitetssikre noe man ikke har konteksten for?
Ifølge kommisjonens egne nettsider: “Kommisjonen behandler innsendte rapporter uten opphold” og gir bemerkninger basert på formelle og faglige kriterier – men “Kommisjonen har ikke tilgang på øvrige dokumenter i saken”.
Som å avsi en dom uten å vite om saken
Det er som å bedømme en dommeravgjørelse uten å ha lest bevisene. Som å vurdere en legejournal uten å kjenne pasientens sykehistorie.
Konsekvensen: Tusenvis av tvangsvedtak på sviktende grunnlag.
Siden 2010 har BSK behandlet rundt 8000 sakkyndige rapporter. Hver eneste en har potensielt ligget til grunn for vedtak som har revet familier i filler.
Og hva viser tallene? I 2023 fikk 61,5% av rapportene “ingen vesentlig bemerkning”. Med andre ord: Nesten to av tre rapporter gikk rett gjennom kommisjonen uten at noen kunne peke på feil – fordi ingen hadde sett hele bildet.
I 2017 var tallene enda mer slående: 66% fikk ingen bemerkninger, 20,7% fikk “observasjoner”, mens bare 1,2% fikk “alvorlige mangler”.
Tenk deg det: En psykolog skriver en rapport basert på selektive opplysninger fra barnevernet.
Rapporten konkluderer med at foreldre er uegnet. BSK leser rapporten, ser at den er “velskrevet” og gir grønt lys. Fylkesnemnda eller domstolen legger rapporten til grunn. Barnet blir tatt.
Og ingen har noensinne sjekket om den sakkyndige faktisk hadde tilgang på – eller valgte å se bort fra – sentrale opplysninger i saken.
EMD-dommene: Bare toppen av isfjellet
Norge har blitt felt gjentatte ganger i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) for brudd på retten til familieliv. I september 2023 ble Norge massedømt på én og samme dag.
Men her er poenget: For hver sak som ender i EMD, finnes det hundrevis – kanskje tusenvis – av familier som har opplevd samme krenkelser men som ikke kommer med i statistikken.
Barnevernsutvalget (NOU 2023:7) påpekte allerede at det er “poor access to experts with the correct expertise” og at “many experts work alone without any form of internal quality assurance”.
Spørsmålene som må stilles
1. Hvordan kan Stortinget vedta en kvalitetssikringslov der kvalitetssikreren ikke har tilgang på grunnlagsmaterialet?
2. Hvor mange tusen barn er blitt tvangsplassert basert på rapporter som aldri kunne bli skikkelig vurdert?
3. Hvor mange foreldre har fått omsorgen fratatt basert på psykolograpporter der den sakkyndige aldri fikk – eller aldri leste – sentrale dokumenter?
4. Hvorfor har ikke Riksrevisjonen eller Stortingets kontrollutvalg gransket dette?
Når en kommisjon som skal kvalitetssikre, ikke engang kan se hele saksfilen, er det ikke kvalitetssikring. Det er rituell teaterforestilling – en formalitet som gir et tynt lakkert skall av legitimitet over beslutninger som knuser menneskeliv.
Stortinget vedtok loven. Regjeringen har hatt ansvaret. Kommisjonen har kjørt på i 15 år.
Nå må noen stilles til ansvar!
StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.
Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.
