I et samlivsbrudd så kan barnevernet bli koblet inn. Noen ganger kan det være til hjelp. Dessverre så skjer det ofte at man må hjelpe en av partene, fordi motparten har manipulert, løyet eller rett og slett er flinkere å bruke ord enn den andre.

Og det er her narsissisme kommer inn i bildet. Men hva med hovedpersonen selv? Barnet? Selv om Barnekonvensjon som forteller at barnet har rett til å bli hørt, så er det en gjenganger at om barnevernet har støttet en part, og barnets ord vil belyse saken i den retning at barnevernet har gjort en feil, så blir barnets stemme ikke lyttet til.

Det finnes også tilfeller at barnevernet faktisk lytter til barnet, men ikke noe blir gjort. Fordi at motparten sier at barnet lyver. Så enkelt. Og ingenting blir gjort.

Barnekonvensjonen

I slike tilfeller så kan man undres på om har noen satt seg inn i Barnekonvensjonen. Nærmere bestemt Artikkel 12:

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Og for å danne et bilde over alvorlighetsgraden i dette:

Det er barn fra 10-12 år som ikke blir tatt på alvor. Fordi at barnevernet har gjort så grove feil at det blir snakk om søksmål og fengselsstraff om de ikke klarer å få stilnet barnet.

Hvor ble det av “barnets beste” nå?

Barnets beste

Man er fristet til å stille det filosofiske spørsmålet til dem som jobber for barnets beste. Om det er til barnets beste at de må leve en stund på vann og brød? Vil de fortsatt si at de jobber for barnets beste da?

Eller er jobbing for barnets beste en fasade for å dyrke sitt ego slik at de skal føle at de gjør noe viktig? Bare det sistnevnte er nok til å avgjøre at holdningen ikke gjør dem egnet til å jobbe i barnevernet.