Det som skulle være et vern, har blitt et system som i altfor mange tilfeller bryter ned dem det skulle bygge opp. Norske barnevernsinstitusjoner, etablert for å beskytte sårbare barn, har utviklet seg til arenaer der rekruttering til kriminalitet skjer i det skjulte – og noen ganger, nærmest i det åpne.

Det er et paradoks uten sidestykke: Barn som aldri har hatt noe med kriminalitet å gjøre, forlater barnevernets omsorg som del av kriminelle miljøer.

Barnevernet gjør barna til kriminelle

Hvordan kunne dette skje? Svaret er like sammensatt som det er urovekkende. I dag fremstår mange institusjoner mer som økonomiske enheter enn som omsorgsarenaer. Budsjett, økonomi og administrasjon har blitt viktigere enn barnas beste.

Når regneark og kostnadsrammer styrer prioriteringene, forsvinner mennesket mellom tallene. Det som burde handle om trygghet, nærhet og relasjon, reduseres til økonomisk effektivitet og kontroll.

Vikarer behandler barn på samlebånd

Underbemannede institusjoner drives av midlertidige ansatte, uten nok kompetanse og uten tid til å bygge tillit. De voksne som faktisk ønsker å hjelpe, brenner ut i møte med byråkratiet.

I mellomtiden blir barna stående igjen – alene, frustrerte og sårbare. For kriminelle miljøer er dette gull verdt: institusjonene blir et jaktterreng for dem som vil rekruttere. De vet at her finnes unge mennesker som lengter etter tilhørighet og kjærlighet, og de tilbyr nettopp det systemet har mislyktes i å gi.

Barnevernet skaper flere barnevernsbarn

Men tragedien stopper ikke der. Altfor mange av barna som har vokst opp under barnevernets omsorg, får senere barn som selv havner i systemet. Et evig kretsløp av smerte, frykt og institusjonalisering. Hva er logikken i det? Hvordan kan et system som skal bryte mønstre, i stedet videreføre dem – generasjon etter generasjon?

Dette er kanskje det tydeligste beviset på at systemet ikke fungerer. Barnevernet har blitt en maskin som reproduserer sin egen eksistens, i stedet for å løse de problemene det ble skapt for å forhindre.

Forskning slakter barnevernet

Forskning har i årevis advart om denne utviklingen, men lite har endret seg. Tvert imot har nye reformer og tiltak gjort systemet enda mer rigid. Mer kontroll, flere rapporter og strengere regler skaper ikke trygghet – de skaper avstand.

Resultatet er en institusjonskultur der barns behov underordnes administrative rutiner. Det som skulle være et vern, er blitt en maskin – kald, tung og uten hjerteslag.

Barnevernet ødelegger Norge innenfra

Dette er ikke bare en systemsvikt. Det er en sosial katastrofe i sakte film. Et samfunn som svikter sine mest sårbare barn, mister sin moralske ryggrad.

Vi ser konsekvensene allerede: økende vold, rus, psykiske sammenbrudd – og barn som lærer at voksne ikke kan stoles på.

Barna trenger foreldrene sine ikke barnevernet

Det eneste som virkelig kan redde disse barna, er ikke flere budsjetter, flere ledere eller flere reformer. Det er ekte omsorg. Det er kjærlighet, trygghet og respekt.

Det er voksne som ser barna – virkelig ser dem – og som møter dem med nærvær, varme og entusiasme. Det er å gi dem aktiviteter som gir mestring og glede, fellesskap som gir mening, og mennesker som aldri gir dem opp.

Barnevernet må endres med en gang

Barnevernet må ikke lenger være en institusjon for administrasjon og kontroll, men et hjem for håp.

For hvis ikke dette endres nå, vil systemet fortsette å produsere nettopp det det skulle forhindre: flere ødelagte liv, flere tapte barndommer – og et samfunn i forfall.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.