Avsløring: Derfor vinner man nesten aldri mot barnevernet

norges lover

Det er gammelt nytt at det å vinne i en norsk domstol der staten har interesser på den ene siden er så godt som umulig, og nå er årsaken avslørt.

Ifølge maktfordelingsprinsippet skal statsmakten fordeles på tre uavhengige institusjoner: den lovgivende myndighet hos en folkevalgt forsamling (Stortinget), den utøvende myndighet hos Kongen og den dømmende myndighet hos domstolene.

Maktfordelingen endret med parlamentarismen

Før en embetsmann, som en dommer jo er, kan starte i jobben, skal han etter Grunnlovens §21 sverge en ed til Grunnloven og kongen.

Slik lyder stadig teksten: “§21 Kongen velger og beskikker, etter å ha hørt sitt statsråd, alle sivile og militære embetsmenn. Disse har lydighets- og troskapsplikt til konstitusjonen og kongen. De kongelige prinser må ikke bekle sivile embeter.”

Men etter at parlamentarismen ble innført, mener man ikke lengre kongen, men regjeringen.

Tre parter blir til to

Og for de som ikke vet det, så er regjeringen underlagt Stortinget, det er nemlig formelt sett Stortinget som oppnevner regjeringen. Altså er Storting og regjering samme part, og alle er politikere.

LES OGSÅ:  Regjeringen lyver til velgerne og Europarådet

Maktfordelingen er opphørt ved at de tre partene som skulle kontrollere hverandre nå har blitt til bare to parter.

Dermed er hele maktfordelingsprinsippet i Grunnloven satt ut av spill og Grunnloven skal istedet leses slik: “Statsministeren velger og beskikker, etter å ha hørt sitt regjering, alle sivile og militære embetsmenn. Disse har lydighets- og troskapsplikt til konstitusjonen og regjeringen. De kongelige prinser må ikke bekle sivile embeter.”

Dette betyr i kort tekst at den samlede dommerstanden er satt til å vokte regjeringen og Stortinget, og de har sverget seg til inhabilitet, før de startet.

Inhabile dommere og ugyldige dommer

Det betyr i realiteten at samtlige dommer som er avsagt, der staten har interesser på den ene siden, er alle som en ugyldige, da ingen norsk dommer er habil i saker som vedrører det offentlige Norge.

Grunnloven ble rettskraftig fra 1814, men 70 år etter, i 1884 opphører maktfordelingsprinsippet. Dette ble dokumentert under Stortingets 200-års jubileum for Grunnloven.

LES OGSÅ:  Podcast: Slik er det korrupte kommune-Norge

Sitert direkte fra Stortinget.no (nå slettet): “Det viktigste å være klar over her er at Grunnloven bruker ordet «kongen» i to ulike betydninger. På den ene siden kan det vise til statsorganet kongen – kongen i statsråd – som i dag altså i praksis vil si regjeringen. I paragraf 18 heter det for eksempel at «Kongen lar i alminnelighet innkreve de skatter, og avgifter som Stortinget pålegger.» Her er det kongen i statsråd, reelt sett regjeringen, som Grunnloven i dag viser til.”

Altså: tredelingen i maktfordelingsprinsippet er opphørt, de tre partene som skal kontrollere hverandre har blitt til to, og alle norske dommere er inhabile.

Fra demokrati til bananrepublikk

Maktfordelingsprinsippet er det bærende prinsippet i et demokrati. Demokrati er styringsformen der tre makter kontrollerer hverandre. Når man ikke lengre har et demokrati oppstår det fort en herskende elite der korrupsjon er utbredt.

Korrupte land med en herskende elite kalles gjerne banarepublikker, et kallenavn for stater med null rettssikkerhet – og gjerne en eksport (som for eksempel bananer) for å opprettholde det korrupte regimet. Dette siden svært lite vil fungere i lengden under korrupte regimer uten en statlig inntekt eliten kan berike seg på.

LES OGSÅ:  På turné for å endre barnevernet i "russebuss"

Kangaroo court

Slike regimer er også kjent for det som kalles “kangaroo court”. Dette er en betegnelse for en domstol som ignorerer anerkjente standarder for lov eller rettferdighet. For eksempel er juryen avskaffet i Norge.

Begrepet “kangaroo court” brukes også om en domstol som holdes av en legitim rettsmyndighet, men som bevisst eller strukturelt ser bort fra domstolens juridiske eller etiske forpliktelser. For eksempel at man ser bort fra menneskerettighetene.

Dette er velkjent for alle som har hatt sin barnevernssak behandlet i Barneverns- og helsenemnda eller domstolene i Norge. Og nå vet du hvorfor det er slik.

Kilde: Stortinget, Grunnloven, Howard Fritzson Widding, m.fl.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.

stopp barnevernet

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen publiserer artikler der to eller flere skribenter har bidratt.

Anbefalt for deg